Lengselen og ønsket om å være mer aktiv ute i naturen ligger og ulmer som glørne i et sankthans bål, og til tross for at villmarka altså ikke er som et andre hjem for meg (ennå), er det utrolig stas å kunne feste fotoustyret på ryggen på jakt etter naturopplevelser. Kommer jeg hjem med et par nedlagte bilder, er det til syvende og sist bare prikken over i’en, men jeg har da altså glad i ta såkalte landskapsbilder også.

Jeg håper anledningene skal bli flere, og byttet stadig større.