Helgøya er en av tre øyer i Ny-Hellesund i Søgne. Øverst på øya finner du disse to vardene som har en historie som strekker seg tilbake til eldgamle tider. De du ser i dag er forøvrig reist etter krigen.
Vardene finner du igjen i Søgnes kommunevåpen.
Read More
Denne turen skulle du vært med på! Det var galemattias fra ende til annen..
Klokka nullåttehundre satte fire biler avsted fra forskjellige adresser på Sørlandet med snuten vendt mot Forsand og Lysefjorden. Noen timer senere stod femten personer med bugnende ryggsekker som skulle tilsi en ukelang ekspedisjon klar for avmarsj. Tre bæremeiser og fire unger hang på ryggene innimellom øvrige sekker. To hunder dro i selene. Fire timer seinere var vi på Preikestolen og kjente avgrunnen kalle på oss..
Hehe. Hundene blei bært opp de bratteste partiene, over de største sprangene og ned ura og ungene hang og slang i løse stropper, men vi kom oss ned igjen.
Det skulle vært filmet. Disse bildene gir langt i fra det nødvendige inntrykket av den eventyrlige galskapen.
God tur!
Amalie og jeg var på vei mot Svensheia i det det tikka en melding inn på mobilen som varslet besøk. Vi gjorde om planene på stedet og la ruta inn mot Feivatnet i stedet for.
Bildet viser snuplassen. Tålig idyllisk.
Ti minutter før bilen våkna ungen som hade sovet i bæremeisen, og skravla gikk i ett hele veien hjem. Hvor Ørjan og Therese stod på døra akkurat i det drittbleia var byttet. Snakker om god timing.
Read More
I dag klarte vi å klatre oss opp på Søgnes høyeste topp, hele 278,19 moh. Været var strålende, det var heidundrane varmt og disen lå som et fint slør i horisonten langt der borte -mot havet.
Selv med unge på ryggen og kamera i hånd, samt god rast på toppen, tok ikke selve rundturen stort mer enn et par timer. Kjøreturen opp fra Søgnes gulv derimot var tålig drøy, og målte vel ca 20 min hver vei.
På vei opp skrenta i enden av Sandvann stod det en mystisk og majestetisk fyrstikk skog. Knusktørre trær strakk seg til værs i denne karrige(?) grunnen mellom Lødalen og Skuggedalskniben. -Ikke stedet for et langt teleobjektiv, men det var alt jeg hadde med meg.
Foreningen Spjotheia Vel har ordnet til med lavvo, grill og sitteplasser (ingen bilder av det i dag), og turen anbefales dersom ikke en liten times kjøretur virker avskrekkende.
God tur!
Read More
«Barlinddalen har en festlig og trolsk skog, som klippet ut av Theodor Kittelsens illustrasjoner. For en stemning!» -slik beskrives Barlinddalen i boka «Tretti turer i Søgne». I går besøkte jeg Barlinddalen for første gang, og den var i sannhet litt trolsk og eventyraktig. Skogen er forholdsvis tett, og i det verneområdet begynner rett øst for Kjosetjønna melder snart de karakterisitiske trærne seg -hvor granskogen som prøver å snike seg innpå blir ubønnhørlig tatt livet av for at den ikke skal overta området.
Read More
Jeg var egentlig på en liten sykkeltur, men hadde et lite skjult mål i å gå opp til Årosveden i samme slengen.
Veibeskrivelse: Du tar deg mot Åros Camping, fortsetter forbi (campingen) videre østover og tar så av til høyre mot Krossneset. Her følger du veien noen hundre meter til du passerer et «Fare for skogbrann»-skilt på høyrehånd og Leirkilen åpner seg på venstrehånd og du får en liten parkerings-/møteplass også på venstrehånd. Tvers over veien for møteplassen ser du et «skjult» skilt det står Årosveden på. Følg godt oppgått sti til du når toppen.
Read More
Jeg nevnte i posten om Smørheia at jeg ville prøve å gå inn fra Repstad via Årdalstjønna mot Smørheia, og forsøkte det på Trebryllupsdagen vår. Det gikk like dårlig som når jeg prøvde å ta meg fra Tofte til Årdalstjønna. Stien gikk fort over til å bli et gjengrodd vilniss før den til slutt forsvant ved ei større myr halvveis mellom Årdalstjønna og Smørheia.
Read MoreDagens fineste opplevelse var turen inn til Smørheia. Jeg kjørte via Lohnelier mot Eikestøl og parkerte ved starten av den gamle «lysløypa»(?) ved Tofte. Herfra fulgte jeg en fin traktovei (langrennsløype?) det meste av veien, før denne gikk over til vanlig sti. Barnevogn går altså fint det meste av veien, men så må ungen gå for egen maskin event bæres i meis skal han/ho være med resten av veien. Turen opp til dette punktet er fin i seg selv, men det er først herfra at det tar av.
Den første delen går i typisk «Søgne skog» slik man finner flere andre steder, og er i seg selv vakkert turterreng. Det var skikkelig «jeg gikk en tur på stien» følelse her og jeg kjente virkelig på «skogens ro». -Muligens de tunge skyene bidro litt til stemninga, men det var som sagt helt alright lissom.
Den andre delen var en blanding av skog og hei, før turen sluttet på Smørheia med Skrelia følelse. Her storkoste jeg meg og gikk og smilte fra øre til øre. Det er et herlig åpent landskap.
Read MoreJeg tok meg som nevnt en liten sykkeltur i dag. (Etter at jeg først hadde vært en tur til Smørheia -se posten over denne.)
Jeg hadde i forkant av turen bestemt meg for å sykle til Ålo, som så ut til å være en svært idyllisk rute. Hvilket den forsåvidt var, om enn noe kuppert for min smak. -Turen går vestover i de ytre delene av Søgne med utsikt til skjærgården flere steder. Blant annet på Skarpeidbroa har du fin utsikt både inn og ut Trysfjorden. Noe lenger borti svingen finner du Lastad, hvor du kan ta av en liten «sykkelvei» opp til høyre hvor du så kommer til «Tyskerheia» med nydelig panorama over skjærgården, samt spennende ruiner av tyskeranlegget som stod her.
Read More
