Jeg foretrekker å framkalle portrettene mine i sort-hvitt, men en sjelden gang tyr jeg likevel til en farge framkalling. I natur- og landskapsbildene mine er førstevalget som regel å beholde fargene, og da så nær opptil følelsen og stemninga landskapet formidlet i det jeg tok bildet. Når det kommer til fargeframkallinger av bilder med personer i derimot, toner jeg gjerne bildene -enten mot grønt/rødt, gult/blått, rødt/gult eller blått.

Sånn har det blitt :)

Person-/portrettbilder i «ekte farger» gjør jeg tilsynelatende bare når jeg må -og da (nesten) bare på formelle bilder. -Ellers er som sagt sort-hvitt mitt foretrukne valg.

Hva med deg?

Vi hadde en rolig familiedag søttende mai i år, og selv om kameraet var med meg hele dagen tok jeg bare et par tilfeldige bilder i ny og ne. Da jeg tok fram bildene et par dager seinere var det kun en håndfull bilder jeg ønsket framkalle, deriblant disse to.

Vel overstått.

Jeg har fått jobbet med å ta produktbilder i løpet av den siste uka. Produktene har variert i størrelse fra små tilbehørsprodukter til større saker, som denne båten. Det har vært en annerledes, lærerik og moro utfordring.

(Bildet illustrerer før/etter og viser at selv «krevende miljø» kan gi greie resultater.)

Det går ikke alltid som man har tenkt seg her i livet, og sånn er det med den saken. Og det er ikke alltid ting er det de gir seg ut for å være. Eller at det de gir seg ut for å være er det de er. Noen ganger misforstår vi rett og slett fordi vi ikke vil vite bedre.

Jeg hadde planlagt portrettfotografering i morgentimene i dag. Det ble ikke noe av det, så i stedet serverer jeg dere «en annerledes solnedgang». Håper den faller i smak.

God helg!

Her om dagen fikk jeg prøve såkalt «tethered» fotografering, dvs å koble kameraet (Olympus E-30) sammen med en datamaskin for direkte overføring av bilder fra kameraet til datamaskinen og et bildebehandlingsprogram (Lightroom). Jeg brukte framgangsmåten skissert hos Scott Kelby for å koble utstyret sammen, og måtte bruke Olympus Studio 2 for kamerakontroll fra maskinen -og det fungerte perfekt.

Det var tilfredsstillende å få se bildene med framkallingsinnstillingene mine mer eller mindre direkete på en stor skjerm, framfor på den lille skjermen bak på kameraet. Det var lettere å kontrollere fokus og skarphet, og ikke minst å vurdere bildet i sin helhet.

Smør på flesk

Det er først og fremst mappa 2008 i bildet over som er interessant. Antall bilder lyver. Ettusentrehundre av de nesten sekstusen bildene er virtuelle kopier. Det er mye (-et par og tyve prosent). Og de virtuelle kopiene er mer eller mindre tro kopier av hverandre -det eneste som skiller dem er hva de er brukt til (se del 1).

Bondevett i krisetider

En erfaring rikere, innfører jeg fra og med i dag følgende: forskjellige utgaver av samme bilde, hvor bildet er seg selv likt, lagres nå som snapshots, dato og en passende beskrivelse. Virtual copies brukes kun når bildet forandrer karakter, så som beskjæring eller andre tydelige og gjennomtrengende endringer.

(Se også del 1 (link))

Det jeg mener å ha sånn tålig tak på er:

Folders
Jeg har et mappesystem jeg er fornøyd med som går på formen år/måned/dag-beskrivelse -det blir et kronologisk system under «Folders» som dessuten er lett å «søke» eller bla i ettersom det også inneholder en beskrivelse. Den blir som den er.

Collections
Disse tror jeg også jeg har et tålig alright system for; jeg lager meg et album når jeg har flere bilder innen en kategori jeg har behov for å trekke ut fra massen. For eksempel har jeg overordna «skoesker» for Gaver, Print og Webgalleri som igjen er delt inn i album. Jeg tror jeg har sånn tålig taket på dette.

Men så ..

Jeg kommer ofte borti situasjoner hvor jeg bruker et bilde enten til print, web, litt «kreativ» framkalling i develop eller plasserer det i et album for det ene eller andre og i ettertid har lyst til å vite akkurat hvilke innstillinger som blei brukt for de forskjellige tingene (et bilde kan jo både vises på web, sendes til print osv -gjerne med litt forskjellige innstillinger).

Virtuelle kopier og fargemerking
Nå prøver jeg meg med et system hvor jeg lager en virtuell kopi hver gang jeg legger et bilde, eller en versjon av det i et album, som jeg gjør hver gang jeg gjør noe med bildet utover å ha det liggende i biblioteket. Deretter setter jeg en fargelapp på bildet/versjonen ettersom hvilken modul det er blitt ferdigstilt for (-jeg bruker lilla for web, blå for print, grønn for salg og rød/gul for plassering i album/redigering i develop).

Det funker nok tålig (dersom jeg bare husker å faktisk lage en kopi og ikke minst fargelapp merke den), men det blir fryktelig mange versjon etterhvert (1000 av 4000 bilder for 2008 er nå virtuelle kopier)..

Hvordan gjør dere dette?
Hva eller hvordan bruker dere stjernene, fargene og de andre merkemetodene i LR? Hvordan holder dere styr på hva som er brukt til hva, hvor, når osv?

Jeg blei sittende å kikke på/leke litt med Lightroom 2 mens Amalie tok formiddagsluren sin i dag, og endte opp med å lage meg en 7-8 versjoner av dette bildet som jeg liker ganske godt.

Bildet er fra Stølen, i motsatt ende av vannet vi en liten stund håpet å bygge hus ved (-dvs du ser rett i mot heia hvor huset vårt hadde havna). Men Kristiansand Kommune ville ikke ha noe av det, så vi stakk som kjent til Søgne etter det. Uansett. Bildet er på mange måter ikke spesielt bra, kanskje annet enn i den forstand at det hvertfall hos meg formidler mange inntrykk og følelser..

Det første bildet er den første versjonen jeg gjorde av det, og er ikke annet enn en automatisk gråtonekonvertering i LR1. I nummer to har jeg brukt den nye «gradients» funksjonen i LR2, samt anvendt en av malene jeg ofte bruker for sort-hvitt konvertering. I versjon 3 har jeg kjørt på med nok en mal («Warm high, cool low»).

Jeg synes alle versjonene (de 5 jeg ikke har vist også) gir sin helt spesielle stemning til bildet, samt viser oss sider ved bildet, eller stedet, som de andre versjonene ikke får fram.

Kommentar:
LR2 er en verdig oppgradering; det har blitt moro å leke med gamle bilder om igjen, samt at jeg gleder meg igjen til å gå rundt med kameraet på jakt etter nye motiv for så å få fram det uttrykket jeg så/leitet etter når jeg knipset i det jeg kommer hjem.

It’s kinda true. And then again not completely true. You see Adobe has this nice file format they call «Digital NeGative» (DNG) and something they call «Extensible Metadata Platform» (XMP); combine these two and you’ve got something close to (but not quite like) the Lightroom Catalog. -The Lightroom Catalog is the reason for both the Q and the A quoted from Lightroom Killer Tips; you see, the catalog keeps track of *everything* you do inside of Lightroom, and in the case of the LR 2 beta, Adobe has made it so that it won’t be possible in any way to export and import this catalog between LR 1 and 2. So if the Q had been «can I get my LR 1 catalog into LR 2″ the obvious answer is «no» (that actually is a question on it’s own) -Adobe has made it so. But in regards to «can I get my LR 1 photos into LR 2″, the answer is of course «yes», and not only that, you don’t have to start completely from scratch either!

What you can get from LR 1 to LR 2* (lists may not be complete):
- an updated preview of the DNG (=final image after adjustments in LR 1)
- latest changes
- keywords (LR 2 builds a complete keyword hierarchy like the one you had in LR 1)
- metadata (copyright info, captions, titles etc)
- presets

What you won’t get:
- collections
- history (but you get the «before» (original) photo and the «after» (latest changes applied) photo)
- versions (this is actually a bummer and almost a show stopper)

I haven’t used Collections extensively, but I’ve keyworded almost every pic and used a rather logic folder structure while importing that to some degree makes up for not having used Collections (-and «rebuilding» the Collections I did have shouldn’t take to long). Loosing History is not a big a problem as loosing Versions (and snapshots); that might actually make me reconsider what I’m stating below.

I’ve decided to use LR 2 as my production tool from here on -even though it’s a beta (I did the same thing with the LR 1 beta after all). Trying to not be a complete fool (seeing that *it is* a BETA) this is how I do it:

New Shoot -> Imported in LR 1 to my Production HD** -> I’m doing the sorting, ratings, keywording, entering metadata etc in LR 1 to the point where I would start on the actual developing -> then I copy the «New Shoot» folder to an external drive designated LR 2 -> and in LR 2 adds the «New Shoot» folder from the Folder pane in the Library. -> From here on I use LR 2 to develop and publish my photos.

So far it seems to work like a charm, and the really, really nice thing is that even though LR 2 should mess things up at one point or the other, I still have a complete and updated database in LR 1, except from the actual developing (which in any case is the easy (and fun) part in my workflow). And this shouldn’t even be much of a problem given XMP and presets. I feel pretty confident that this should work with minimal hassle, and besides give me the pleasure of using all the new cool stuff in LR 2.

My Lightroom 2 library/catalog counts 7000 images at the moment, and some have even gotten a good and decent LR 2 work-over (localized adjustments etc). -Follow-up on tests and usage will be in Norwegian only.

* This requires the use of DNG and automatically writing changes to XMP.
** Importing as DNG and using the option to automatically write changes to XMP.

DISCLAIMER: NOTE THAT LIGHTROOM 2 IS A BETA AND THAT YOU’RE PHOTOS COULD POTENTIALLY BE DAMAGED BY USING THEM IN LR 2. YOU SHOULD ALWAYS WORK ON A COPY OF A COPY AND OF COURSE KEEP A DOUBLE BACKUP OF EVERY PHOTO AT ALL TIMES. FOLLOW THE STEPS, TRICKS AND TIPS OUTLINED HERE AT YOUR OWN RISK. BE WARNED. (smiley)

Før og etter bilde av Amalie etter en gjennomgang i LR 2. Har forsøkt å leke litt med «dodge & burn» (eller lokaljusteringene) som vises fram i betaen. Dette var et «raskt og brutalt» forsøk, men det viser nå hvertfall at LR blir og mer og mer en one-stop-shop for de av som ikke gjør fotoene våre om til malerier.

1) Merging libraries – Easier to merge libraries and you can export images or a subset of images as a catalogue and they should merge seamlessly with existing libraries.

2) Sharpening – Tool now has amount, radius, detail and masking. Only viewable at 1:1 but definitely at least as good as USM.

3) Clarity Slider – In addition to Saturation and Vibrance, there is a slider called «clarity» – a large radius unsharp mask.

4) Presets – possible to categorize presets in every module.

5) Metadata – You can edit your metadata presets instead of having to redo the whole thing if you made a mistake or wanted to change something.

6) Spraypaint – They got rid of the keyword stamper but added this tool. This is like the stamper but you can just «spray» or apply it to a number of images very easily. And you can choose to spray a number of things such as keywords, flags, rotations, etc..

(Hentet fra Luminous Landscape)

Kan det være vi får se oppdateringen til Lightroom 1.1 samtidig med oppdateringen av Adobe Camera Raw til 4.1 nå i slutten av uka ? Spør du meg kan ikke Adobe oppdatere ACR med ny kamerastøtte, nye funksjoner o.l. uten at det samtidig tas i Lightroom! (Lightroom er tross alt digitale fotografers nye one-stop-shop.)

Du skulle kanskje som meg tro at Lightrooms «default» visning av dine RAW-bilder er slik som kameraet ditt har tenkt. Det er feil. Hos meg for eksempel er Lightrooms default for mine .ORF filer å legge til +50 Brightness og +25 Contrast, samt +5 Black. For å finne fram til RAW-versjonen kameraet mitt har lagd må jeg velge forhåndsvalget (Preset) «Zero’d», og jeg ser da at Brightness, Contrast og Black nulles ut. I de fleste tilfeller er «Lightroom default» et bra utgangspunkt, men av og til kan det være fordelsmessig å rykke helt tilbake til start..

Det som Lightroom og Develop hjelper deg ytterligere med, er selvfølgelig å gi deg fantastisk stor kontroll, men også kreativ frihet. Presets kommer inn og redder dagen når du glad og fornøyd har jobbet lenge og vel med et bilde og fått fram en «look» du er svært godt fornøyd med. Trykk på +’en i Presets-panelet, gi forhåndsvalget/malen ditt et beskrivende navn, og voilla, du har en snarvei som kan brukes på bilder i framtiden (eller arkivet for den saksskyld) for å gi det tilsvarende utseende.

Under er et eksempel som er nullstilt med «Zero’d», framkalt med «default», vist med mine egne endringer og til slutt to versjoner som henholdsvis bruker forhåndsvalgene «300″ (filmen) og «Silver Sand» fra nettstedet lenket til over.

Gå kreativt amok og del kunstverkene dine med resten av verden! Det er overraskende hvor mye du kan endre et bilde med de ulike panelene i Develop-modulen..

Selv om jeg er mektig imponert over programmet og funksjonene, er det likevel flere ting i versjon 1 som tydelig ikke er på plass. Det er spesielt Library-modulen jeg mener har klare svakheter, og her igjen spesielt mangelen på gode søk, namely det Apple kaller Smart Folders. Kanskje jeg kommer nærmere inn på en klagepost ved en seinere anledning.

Se også Vims.no for en artikkel om lanseringa av programmet.

( Tone: Folders sortert på «gamle måten», som Shoots ;) )