Jeg er glad i øyeblikksbilder som dette. -De er kanskje ikke de peneste, de er ikke første valget til albumet og de havner antagelig aldri på veggen, men likevel er det noe i bildet som appellerer til meg.
Stikkordarkiv for hverdagsbilder
Da jeg var innom kaffepusheren min, Cuba Life i Kristiansand, for et par uker siden var de tom for min vanlige forsyning av Tim Wendelboes espressoblanding. Valget falt da på Kaffas Caffé Forte, en noe vulgær blanding i følge Kaffa selv, som sammenlikner den mørkbrente Forten med å drikke “Jack & Coke” kontra å nyte en single-malt whisky.
Så helt halvgal er ikke Caffé Forte at den ikke kan brukes i nødens stund, men jeg kjøper nok ikke en kilo av gangen igjen.
I dag er jeg tilbake til Tim Wendelboes blanding, som nå består av 35% Primavera, Brasil, 35% Mugaga, Kenya og 30% Santa Ana, Guatemala. Første anliggende etter jobb blir dermed å rense Rancilioen, før nytelsen kan ta til.
Bilder fra kompostdunken under vasken. I utgangspunktet gikk jeg og tenkte på en kaffepost/et kaffebilde, men hadde verken kaffeposer, bønner eller en espressoshot for hånda, hvorpå assosiasjonene gikk videre til plassen der gruten ender opp..
:)
- Vi leker mamma og pappa, men uten barn altså!
- De skal vi kjøpe, så vi kan reise på ferie.
Herlig med unger ;)
Helt siden jeg kom over Darcy Rogers for et halvtårstid siden har jeg hatt lyst til å prøve meg på bilder som dette. -Besøker du bloggen hennes og blar deg bakover i tid til rundt mars i år (og lengre bakover) vil du se at ho har en flott måte å dokumentere rom på.
Jeg håper å øve meg på dette over tid.
Sommer. Sol. Og vind i håret.
En god gammeldags barneaktivitet, nesten glemt. Sammen med lyse varme dager vekker det gode minner.
Jeg var innbudt til selskap nylig, og noe som slo meg når jeg gikk gjennom bildene var hvor “kameravant” folk var -de kunne like gjerne unngå å se direkte i kamera, likegodt som de kunne stirre meg i senk. Mye av tidligere erfaring tilsier at de kun vil se mot meg når de tror jeg ikke kan se dem gjennom objektivet, og ellers prøve å unngå å bli fanget av kameraet etter beste evne. Men ikke denne ganga.
Forøvrig var jeg fysisk tettere på folk enn hva jeg pleier da jeg for anledningen brukte et 12-60mm objektiv mot mitt vante 50-200mm.
Under ser du flere bilder hvor jeg blir sett, like så mye som vedkomne som blir avbildet.
Driver du med foto ikke bare for å lage bilder, men også fordi det er en hvis “geek” faktor knyttet til alt utstyret som er tilgjengelig, så har du vært borti dpreview.com en eller gang. Jeg frekventerte stedet relativt hyppig noen år tilbake, og slentrer fremdeles innom en gang i mellom. Av og til er det noe å hente der; denne ganga tittelen til dagens post.
(Lenke til denne ukas “The Sunday Kid/Portrait” i dpreviews Olympus SLR forum)
Denne lille radiostyrte bilen gjorde 60km/t på 3 sekunder og hadde blankpolerte dekk etter 2 minutter.
Etter 3 minutter var det full stopp.
Det er en velkjent læresetning som sier at landskapsbilder, det tar man bare i de “magiske timene” rundt soloppgang eller solnedgang -og resten av dagen kan du spare deg bryet med å drasse rundt på kameraet.
Antagelig er det noe i det.
Min erfaring er også at bilder under (ukontrollert) middagssol er vanskelig å få til. Et tips da er å ty til skyggene og/eller detaljer i landskapet.
(Bildene er tatt midt på dagen under høylys vårsol med normalzoom objektiv.)
Et bilde fra en tur til Listalandet. Vi står på toppen av heia på Rødland og skuer ned mot Kviljo og utover havet mot Danmark.
Ikke et teknisk perfekt bilde på noe som helst vis (og framkalt med et par “defekter” i tillegg), men det har noen fine elementer og mulighet for en historie eller tre så jeg blei glad i det lell.
Snøsmeltinga har kommet lengre enkelte steder enn hva som er tilfellet i for eksempel Søgne. Denne karen lå og slappet av i sola (og på bar bakke) et sted på Listalandet, mens snøen fremdeles lå meterhøy lengre øst.
Jeg omfavner et hvert vårtegn med glede :)
Mor og datter i en slags form for farger.
Jeg foretrekker å framkalle personbilder i sort-hvitt, men her har jeg prøvd noe alternativt. Den opprinnelige tittelen “Overgang” antyder sjatteringene både bildet og framkallinga inneholder.
Et raskt øyeblikksbilde fra et besøk til Kardemommeby. Et koselig sted som raskt gir assosiasjoner til varmere strøk enn Norge. Men selv om det fremdeles henger grønne blader på trærne, er sommeren tydelig på hell.
“Jeg gikk en tur på stien..”
Solstråler glapp et lite øyeblikk gjennom løvverket denne søndagen som forøvrig var preget mer av regn enn sol.
Med god hjelp av en av mine kjære søstre satt jeg opp en “fotoboks” i et selskap forleden. Hun ordnet med utkledningsutstyret, og jeg rigget kamera. -Slik jeg tolket det var den en morsom opplevelse for gjestene, og et artig minne for vertinna.
På tur i Tinntjønnløypa, i motsatt retning av gangretning, men det brydde ikke vi oss om. Når folk skulte stygt på oss, trakk vi lett på skuldrene og fortsatte å utforske omgivelsene. Som det at det var snø i april..
Jentungen viste meg hvor mye undring og nysgjerrighet jeg tydelig har mistet ved selv å stoppe hver meter for å titte ned på bakken eller inn i buskaset. Ho hadde all verdens med tid, og for henne var tydelig veien målet (mens faren helst ville strene avsted for å klare å komme i mål ved fullføre løypa). Om ikke det hjelper å gå til maura for å bli vis, så har jeg stor tro på at det er haugevis å lære av å se på de små.
Bildet er som alltid framkalt i LR hvor jeg tilslutt endte opp med dette drømmende infrarød uttrykket som nesten antyder vinter.
