Motivprogrammer – bare for den glade nybegynner? (del 2)

Foto av André Berg

Som lovet kommer jeg med noen tanker om bruken av motivprogrammene (eller «scene modes») pÃ¥ kameraet. -Hva er de gode for, om noe?

Men la oss først slÃ¥ fast hva det er jeg snakker om. PÃ¥ digitale speilrefleks har vi de vanlige programmodiene «Auto», «P», «S», «A» og «M» typisk lokalisert pÃ¥ et programhjul pÃ¥ toppen av kamerahuset. Forkortelsen varierer noe fra merke til merke, men kort fortalt bruker vi dette hjulet til Ã¥ fortelle kameraet hva vi ønsker manuell kontroll med og hva automatikken i kameraet skal ta hÃ¥nd om. Vi lar disse modiene ligge for nÃ¥, for rundt dette hjulet er det markert ytterligere programmodi, gjerne illustrert med en blomst (for makro), et ansikt i profil (for portrett) og et taggete fjell (for landskap). Dette er pogram hvor produsenten av kameraet har laget innstillinger som skal passe det vi tar bilde av (stor blender for portrett, mindre blender for landskap osv).

Det er disse motivprogammene og dets like jeg lurer på om kan brukes til noe fornuftig? Og hva med innebygde kunstfiltre på toppen av det hele?

Men før vi fortsetter med flere bildeeksempler, videre synsing og til slutt en oppsummering – bildet over viser utsnitt med kunstfilteret «Grainy film», deretter en sort-hvitt framkalling i LR og til slutt utsnitt av den originale raw-fila. Dette blir mønsteret for øvrige bilder ogsÃ¥; først motivprogram, sÃ¥ framkalling i Lightroom og til slutt original raw fil.

«Grainy film» i eksempelet over passer bildet bra. Jeg liker kontrastomfanget, og siden bildet ikke er 100% skarpt gjør det heller ikke noe med «støyen» filteret har lagt pÃ¥. I LR framkalling ville jeg normalt jobbet fram sterkere kontrast, men stoppet litt tidligere enn jeg normalt ville gjort for Ã¥ fÃ¥ fram forskjellen til kunstfilteret.

Foto av André Berg

I motsetning til portrettet som viser tydelig skille mellom motivprogram, egen framkalling og raw-fil sÃ¥ er det plutselig litt verre Ã¥ skille i motivet over hvor jeg har brukt «landskaps modus», og med andre ord tydelig at motivprogrammet har gjort framkallingen for meg.

 

Foto av André Berg

Til dette bildet brukte jeg kunstfilteret «Pin hole». Bildet er tatt midt pÃ¥ dagen i fint vær med sola høyt pÃ¥ himmelen. Det er lite farger og kontrast i bildet og i utgangspunktet realtivt kjedelig hadde det ikke vært for den bølgeformede linja jordet og treklyngen lager, samt den flotte skyfuglen.

I utstnittet til høyre ser du hvor matt scenen er, i midten ser du hva standard framkalling i Lightroom gjør med bildet og til venstre hva kameraets kunstfilter har gjort. I dette bildet er «pin hole» effekten for kraftig i mine øyne, og jeg foretrekker LR framkallingen, men samtidig ser jeg for meg motiv hvor jeg godt kunne tenke meg Ã¥ bruke kunstfilteret. -Har kameraet et motivprogram jeg kunne brukt for Ã¥ fÃ¥ tilsvarende egen framkalling i LR?

 

Foto av André Berg

I det denne solnedganga farget himmelen satt vi inne og koste oss med spill og godterier en av pÃ¥skedagene, men jeg fikk vippet fram kameraet og lent meg ut av vinduet. Jeg brukte motivprogrammet «Solnedgang» og synes bildet rett fra kameraet blei motivet verdig. -I framkallingen jeg gjorde pÃ¥ raw-fila har jeg kanskje varmet bildet litt for mye?

 

Har motivprogrammene en nytteverdi?

Definitivt. Og jeg ser flere:

  • man mÃ¥ i større grad se for seg det endelige resultatet, bildets visuelle uttrykk*
  • man mÃ¥ ta seg bedre tid: først visualisere, tilpasse kameraet, komponere og sÃ¥ lage bildet*
  • man slipper (potensielt) framkalling pÃ¥ PCen*
  • som «amatør» eller nybegynner kan man bruke motivprogammene til Ã¥ lære seg «typiske» innstillinger for ulike motivkomposisjoner

* Bildene lagres i .jpeg og har du bommet pÃ¥ hvitbalansen eller lagt pÃ¥ feil kunstfilter er bildet langt pÃ¥ vei ødelagt. Du har dermed ikke rÃ¥d til Ã¥ gjøre feil, og mÃ¥ passe pÃ¥ at du bruker nok tid til at du gjør det riktig. Utfordringa blir «fÃ¥ det til her og nÃ¥, eller la være» – i motsetning til «spray and pray».

Jeg legger ikke programmodus «M» og bildefiler i raw pÃ¥ hylla, men jeg kommer i større grad til Ã¥ utfordre meg selv pÃ¥ bruk av motivprogrammene: gÃ¥ og ut lag bildet du vil ha og ta det med tilbake til kontoret ferdig til levering. -MEN nÃ¥r det er sagt kommer jeg alltid til Ã¥ lagre en raw fil i tillegg :)

 

Neste innlegg har arbeidstittel «Trenger vi proff fotografen?»

2 thoughts

  1. Interessant artikkel, men jeg syns nok motivprogrammer har svært begrenset verdi, hvertfall for folk som begynner å få litt erfaring med kameraene sine. Fotograferer man i RAW er det bedre at man jobber i etterbehandlingen for å få de resultatene man vil.

    Imidlertid er det én god ting med motivprogrammene som du nevner, og det er den pedagogiske grunnen: Ved å studere resultatene og EXIF-informasjonen vil man lære masse om hva som påvirker resultatet, og bruke det i senere fotograring. Da fristilles man også i forhold til ferdige innstillinger, og evnen til å være kreativ blir sterkere.

  2. Hei Geir! Det er en interessant diskusjon. Jeg tror ogsÃ¥ at mange erfarne fotografer bruker raw. Samtidig er det interessant Ã¥ merke seg følgende i forbindelse med Fuji X100 og X-Pro1 som begge er kameraer som det lenge ikke var rawstøtte for i etterbehandlingsprogram, og som i tillegg har vært kjent for Ã¥ være «lunefulle»: det er enten superentusiaster («fotonerder»?) eller erfarne fotografer som først og fremst gikk i skyttergravene for kameraet (min pÃ¥stand).

    For å like disse kameraene måtte man gi opp både raw og autofokus. Nå kan selvsagt .jpeg filer også etterbehandles, men ikke med samme kontroll (-eller slingringsmonn?).

    Jeg vil (aldri) utelukkende bruke et motiv- eller kunstfilterprogram. Det tør jeg ikke. Jeg har blitt vant med friheten raw gir. Og jeg er vant med Ã¥ gjøre lysmÃ¥ling, ta stilling til ISO, blender og lukker og Ã¥ gjøre en «focus, recompose» sÃ¥ jeg trenger som sÃ¥dan ikke «hjelpen» fra programmene (for Ã¥ si det litt flÃ¥sete).

    For en periode framover velger jeg likevel Ã¥ se pÃ¥ motivprogrammene som «snarveier» til innstillinger jeg likevel med stor sannsynlighet ville endt opp med Ã¥ gjøre uansett for et gitt motiv. Noen av programmene er tilnærmet sÃ¥ gode. Det er viktig Ã¥ merke seg at man ikke gir slipp pÃ¥ all manuell kontroll selv om man bruker disse programmene. Eksponeringskompensasjon er fremdeles mulig og kontrollhjulet stiller fremdeles forholdet mellom blender og lukker hvis man er uenig med automatikken.

    «Man kan risikere Ã¥ mÃ¥tte jobbe mindre for samme resultat» er pÃ¥standen jeg vil teste. Utfordring og eventuell premie til meg selv: for hver .jpeg fil jeg laster av kameraet som er tilnærmet like god (eller bedre!?) enn min egen valgte rawframkalling skal jeg legge tilside en 10er som kan gÃ¥ til innkjøp av nytt fotoutstyr ;)

    Langt svar – beklager det :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *