Motivprogrammer – bare for den glade nybegynner? (del 2)

Foto av André Berg

Som lovet kommer jeg med noen tanker om bruken av motivprogrammene (eller «scene modes») på kameraet. -Hva er de gode for, om noe?

Men la oss først slå fast hva det er jeg snakker om. På digitale speilrefleks har vi de vanlige programmodiene «Auto», «P», «S», «A» og «M» typisk lokalisert på et programhjul på toppen av kamerahuset. Forkortelsen varierer noe fra merke til merke, men kort fortalt bruker vi dette hjulet til å fortelle kameraet hva vi ønsker manuell kontroll med og hva automatikken i kameraet skal ta hånd om. Vi lar disse modiene ligge for nå, for rundt dette hjulet er det markert ytterligere programmodi, gjerne illustrert med en blomst (for makro), et ansikt i profil (for portrett) og et taggete fjell (for landskap). Dette er pogram hvor produsenten av kameraet har laget innstillinger som skal passe det vi tar bilde av (stor blender for portrett, mindre blender for landskap osv).

Det er disse motivprogammene og dets like jeg lurer på om kan brukes til noe fornuftig? Og hva med innebygde kunstfiltre på toppen av det hele?

Men før vi fortsetter med flere bildeeksempler, videre synsing og til slutt en oppsummering – bildet over viser utsnitt med kunstfilteret «Grainy film», deretter en sort-hvitt framkalling i LR og til slutt utsnitt av den originale raw-fila. Dette blir mønsteret for øvrige bilder også; først motivprogram, så framkalling i Lightroom og til slutt original raw fil.

«Grainy film» i eksempelet over passer bildet bra. Jeg liker kontrastomfanget, og siden bildet ikke er 100% skarpt gjør det heller ikke noe med «støyen» filteret har lagt på. I LR framkalling ville jeg normalt jobbet fram sterkere kontrast, men stoppet litt tidligere enn jeg normalt ville gjort for å få fram forskjellen til kunstfilteret.

Foto av André Berg

I motsetning til portrettet som viser tydelig skille mellom motivprogram, egen framkalling og raw-fil så er det plutselig litt verre å skille i motivet over hvor jeg har brukt «landskaps modus», og med andre ord tydelig at motivprogrammet har gjort framkallingen for meg.

 

Foto av André Berg

Til dette bildet brukte jeg kunstfilteret «Pin hole». Bildet er tatt midt på dagen i fint vær med sola høyt på himmelen. Det er lite farger og kontrast i bildet og i utgangspunktet realtivt kjedelig hadde det ikke vært for den bølgeformede linja jordet og treklyngen lager, samt den flotte skyfuglen.

I utstnittet til høyre ser du hvor matt scenen er, i midten ser du hva standard framkalling i Lightroom gjør med bildet og til venstre hva kameraets kunstfilter har gjort. I dette bildet er «pin hole» effekten for kraftig i mine øyne, og jeg foretrekker LR framkallingen, men samtidig ser jeg for meg motiv hvor jeg godt kunne tenke meg å bruke kunstfilteret. -Har kameraet et motivprogram jeg kunne brukt for å få tilsvarende egen framkalling i LR?

 

Foto av André Berg

I det denne solnedganga farget himmelen satt vi inne og koste oss med spill og godterier en av påskedagene, men jeg fikk vippet fram kameraet og lent meg ut av vinduet. Jeg brukte motivprogrammet «Solnedgang» og synes bildet rett fra kameraet blei motivet verdig. -I framkallingen jeg gjorde på raw-fila har jeg kanskje varmet bildet litt for mye?

 

Har motivprogrammene en nytteverdi?

Definitivt. Og jeg ser flere:

  • man må i større grad se for seg det endelige resultatet, bildets visuelle uttrykk*
  • man må ta seg bedre tid: først visualisere, tilpasse kameraet, komponere og så lage bildet*
  • man slipper (potensielt) framkalling på PCen*
  • som «amatør» eller nybegynner kan man bruke motivprogammene til å lære seg «typiske» innstillinger for ulike motivkomposisjoner

* Bildene lagres i .jpeg og har du bommet på hvitbalansen eller lagt på feil kunstfilter er bildet langt på vei ødelagt. Du har dermed ikke råd til å gjøre feil, og må passe på at du bruker nok tid til at du gjør det riktig. Utfordringa blir «få det til her og nå, eller la være» – i motsetning til «spray and pray».

Jeg legger ikke programmodus «M» og bildefiler i raw på hylla, men jeg kommer i større grad til å utfordre meg selv på bruk av motivprogrammene: gå og ut lag bildet du vil ha og ta det med tilbake til kontoret ferdig til levering. -MEN når det er sagt kommer jeg alltid til å lagre en raw fil i tillegg :)

 

Neste innlegg har arbeidstittel «Trenger vi proff fotografen?»

2 thoughts

  1. Interessant artikkel, men jeg syns nok motivprogrammer har svært begrenset verdi, hvertfall for folk som begynner å få litt erfaring med kameraene sine. Fotograferer man i RAW er det bedre at man jobber i etterbehandlingen for å få de resultatene man vil.

    Imidlertid er det én god ting med motivprogrammene som du nevner, og det er den pedagogiske grunnen: Ved å studere resultatene og EXIF-informasjonen vil man lære masse om hva som påvirker resultatet, og bruke det i senere fotograring. Da fristilles man også i forhold til ferdige innstillinger, og evnen til å være kreativ blir sterkere.

  2. Hei Geir! Det er en interessant diskusjon. Jeg tror også at mange erfarne fotografer bruker raw. Samtidig er det interessant å merke seg følgende i forbindelse med Fuji X100 og X-Pro1 som begge er kameraer som det lenge ikke var rawstøtte for i etterbehandlingsprogram, og som i tillegg har vært kjent for å være «lunefulle»: det er enten superentusiaster («fotonerder»?) eller erfarne fotografer som først og fremst gikk i skyttergravene for kameraet (min påstand).

    For å like disse kameraene måtte man gi opp både raw og autofokus. Nå kan selvsagt .jpeg filer også etterbehandles, men ikke med samme kontroll (-eller slingringsmonn?).

    Jeg vil (aldri) utelukkende bruke et motiv- eller kunstfilterprogram. Det tør jeg ikke. Jeg har blitt vant med friheten raw gir. Og jeg er vant med å gjøre lysmåling, ta stilling til ISO, blender og lukker og å gjøre en «focus, recompose» så jeg trenger som sådan ikke «hjelpen» fra programmene (for å si det litt flåsete).

    For en periode framover velger jeg likevel å se på motivprogrammene som «snarveier» til innstillinger jeg likevel med stor sannsynlighet ville endt opp med å gjøre uansett for et gitt motiv. Noen av programmene er tilnærmet så gode. Det er viktig å merke seg at man ikke gir slipp på all manuell kontroll selv om man bruker disse programmene. Eksponeringskompensasjon er fremdeles mulig og kontrollhjulet stiller fremdeles forholdet mellom blender og lukker hvis man er uenig med automatikken.

    «Man kan risikere å måtte jobbe mindre for samme resultat» er påstanden jeg vil teste. Utfordring og eventuell premie til meg selv: for hver .jpeg fil jeg laster av kameraet som er tilnærmet like god (eller bedre!?) enn min egen valgte rawframkalling skal jeg legge tilside en 10er som kan gå til innkjøp av nytt fotoutstyr ;)

    Langt svar – beklager det :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *