17. mai
Magne nevnte for ei lita stund sida at han lurte på å gå gjennom film for å trekke ut sekvenser hvor Jørgen var med. Jeg var antagelig ikke veldig oppmuntrende, da jeg syntes det hørtes tungt og trist ut. Men i løpet av de par månedene det har gått siden han nevnte det, har jeg tenkt på det flere ganger som en bedre og bedre tanke. Jeg har ikke lyst til å glemme hva gode venner betyr. Jeg kan ikke tenke meg å risikere at minnene om Jørgen plutselig en dag bare er et svakt omriss. Jørgen var en god kompis, og om det å huske det må koste noen tårer, så er det verdt det.
La oss ta vare på øyeblikkene mens vi har dem.
