I dag fikk jeg for meg at jeg skulle teste espressoene servert i kaffebarene i Kristiansand. Jeg er verken et kafémenneske, eller en utelivsperson, så jeg påroper meg ikke at jeg har vært innom alle kaffebarene som måtte finnes her. -Kaféer, restauranter, bakeri o.l. som i hovedsak serverer mat eller annen drikke er automatisk ekskludert.
“Testen” blei gjennomført i underkant av 15-20 minutter, og jeg gikk umiddelbart fra den ene kaffebaren til den neste. Jeg skyldte munnen med vann før jeg begynte, og skyldte med vann mellom hver kopp. Utover det har jeg ikke forsøkt å ta stilling til verken personale eller lokale, men ganske enkelt tatt en høyst subjektiv vurdering av innholdet i koppen jeg blei servert på stedet.
Ved å smake på tre forskjellige espressi så tett etter hverandre, kom flere forskjeller til overflaten.
Kaffebarene er nevnt i den rekkefølgen jeg besøkte dem.
Cuba Life
Espressoen blei servert i en smalere og høyere kopp enn hos de andre to, og både kopp og kaffe var varm. Jeg tør ikke anslå temperatur her, utover at kaffen holdt “testens” høyeste temperatur, uten å oppleves som for høy. Cremaen var tykk, fyldig og mørk, med klare tigerstriper. Espressoen, som var av typen Kaffas caffé forte, bar preg av mørk brenningsgrad og fremfor alt en fet og fyldig munnfølelse på grensen til kremet.
Pluss for volum; dobbel espresso som rakk til tre munnfuller og pluss for en kraftig og fet opplevelse med rein smak. Noe sødmefull, bitter og svakt fruktig. Fin ettersmak. Ingen minus annet enn at den kjentes ut til å være presset en anelse for langt.
Laura’s Coffee Bar
Jeg håper inderlig at den koppen jeg blei servert blei til ved et uhell, og jeg innser nå når jeg skriver dette at jeg burde bedt om en ny der og da. Antagelig kan ikke koppen jeg fikk være representativt for hva de serverer. For likevel å beskrive opplevelsen av kaffen så begynte den med tam aroma og besk smak slik du kun får når kaffen er gammel, fått for mye luft eller om utstyret ikke er reint og gamle kafferester ligger og forstyrrer.
Camillo Bastrup
Kaffen blei servert i omtrent samme type kopp som hos Laura´s og jeg nevner dette fordi temperaturen var omtrent lik hos de to, mens temperaturen hos Cuba Life lå høyere. Dette har antagelig også med rutinene for forvarming å gjøre, samt temperatur på vannet som går gjennom maskinen, men jeg vil heller ikke utelukke en forbindelse til form og fasong på koppen. Smalere kopp vil også gi en opplevelse av tykkere crema for de av oss som ikke gjør seg noe av det, og dermed også et mer “robust” lokk. Nok om det.
Temperaturen på kaffen var nesten litt for lav, og jeg vil anslå rundt 40-50 grader. Cremaen var mørk og jevn, om enn ikke så tykk og kremet som hos Cuba Life. Kaffen, som var Tim Wendelboes kenyianske og mellomamerikanske blanding, er forholdsvis lyst brent og med utpreget fruktighet. Koppen jeg blei servert opplevdes som frisk og sødmefull. Ikke en like fet og kraftig opplevelse som testens første kopp, men heller rundere og mykere. Fin og behagelig ettersmak.
Ingen spesielle minus utover litt lav temperatur og litt lavt volum (to munnfuller mot Cuba Lifes tre). En dobbel her koster forøvrig 7 kroner mer enn hos Cuba Life hvor den koster 22 kroner.
Oppsummering
Jeg har ikke behov for å konkludere eller kåre en vinner utover hva som allerede framkommer av teksten, men nevner for ordens skyld at basert på denne “maraton smakingen” så er det Cuba Life som pt serverer min favoritt espresso og er herved anbefalt. Som et nota bene presiseres også at espressoen hos Camillo Bastrup er av høy kvalitet og vel verdt en smak eller to.
—
Les flere av mine øvrige kaffe/espresso skriblerier her.
Her må jeg henge meg på …
Jeg drakk en dobbel på Cuba i dag, og det første jeg merket meg etter det visuelle, var temperaturen. Jeg synes den var for høy … Jeg la ikke merke til om den nye jenta flushet/tempratursurfet, men jeg skal innom igjen i morgen. jeg er sikker på at Setinar har lært henne om temperatur, men at vi begge har hatt denne opplevelsen … Kan det være at KAFFA, som brenner den aktuelle kaffen ønsker at den skal ekstraheres så varm? Ellers er det altid spennende med Cuba Life for de har to kverner. En kvern med blend og en med en singel origion, og de bytter til stadighet! Personlig trodde jeg du skulle like Forte siden den er kraftigere og mørkere brendt. Etter en periode med lysere og kaffe med mye frukt og bær – syntes jeg nesten at KAFFAs Forte blend ble litt for mye, men det kan ha noe å gjøre med temperaturen …
Dine opplevelser på Camillo gjenkjenner jeg også. En dobbel på Camillo er ikke stort mer enn det som skal til for å dekke bunnen i koppen … Elers er jeg begeistret for den nye espressoblandingen til Tim, som de bruker. Den er litt modig fordi den går en litt annen vei enn det som har vært typisk for Tims espressoblandinger i det siste. Jeg er faktisk ganske begeistret for den nye blenden. Det er mer fylde og kompleksitet i den. Frukt & grønt avdelingen er heller ikke i fremsetet, men nå er det mer mannekaffe med hint av sjokolade ;-)
Laura? Hun er en gammel kjærlighet som kanskje trenger å oppdatere seg litt. Men, bevares jeg går 1000 ganger på Laura’s enn på alle spisestedene som hevder de serverer espresso!
Hos naboen serverer LIPPE #5
Etter å drukket mye lette singel origion syntes jeg at #5 ble ganske kraftig sist gang jeg kjøpte en kvarting, men måtte jo sjekke ut det nye stedet til Dampbakeriet. Siden det er sampen som også eier Camillo er det Linda og noen andre fra Camillo som har hatt ansvaret for kaffeutvalget og opplæring på Hos naboen. I dag var det faktisk Linda som var bak bardisken, og hun var stressa sakkar. Det hele virket svært kaotisk, og ennå var det ikke mange som hadde kontroll på kaffen. Selv om dampen står bak Camillo tror jeg ikke at de ennå har skjønt så mye av kaffekunsten ennå, og jeg tro at den kommer til å være dårlig prioritert også i fremtiden. Dette er et spiested hvor de serverer kaffe som tilbehør. Linda laget kaffe så godt hun kunne, selv om hun ikke hadde hatt tid alene til å bli kjent med maskinen, men kaffedrikkene ble stående lenge i påvente av at servitørene skulle servere dem. Serveitørene burde heller vært trenet til å lage kaffe selv, slik at de serverte umidelbart. Dette krever seriøs satsnig på opplæring av servtørene, noe de ikke hadde tatt seg tid til, siden jeg overhørte en av servtørene hadde fått bestilling på cort-et-eller annet (cortado)! I det store og hele var det svært mye som fortalte meg at stedet hadde åpnet to uker for tidlig. Det var masineri som ikke var pakket opp, forvirrede og utrente ansatte, håndtverkere osv …
De skal altså servere LIPPE #5 som fast espresso, og jeg hadde et dobbelskudd av denne. I caillo-tradisjon var det et kort skudd (lite volum). Den første supen hadde en liten ettersmak av brent poppkorn (det som mange forbinder med mørkbrent robusta). De to andre supene hadde ikke denne ettersmaken, men hadde tydelig syrlighet og fin sødme. Jeg var faktisk ganske overrasket over hvor god den var. Jeg kommer til å sjekke ut stedet når det har gådt en stund, men jeg er redd at baristakvaiteten kommer til å variere svært mye.
Interessante betraktninger det hadde vært morsomt om Dampen også kom over! Men denne bloggen er antagelig godt nok bortgjemt til at det ikke skjer.. -Kanskje verdt å tipse dem direkte?
(Dersom håndverk (baristaskap med tanke på brygging av espressi og annen kaffe) og kunden (gjennom å servere godt håndverk) ikke står i fokus, vil de ganske fort bli (nok!) et trist sted å besøke dersom målet er en god kopp espresso.)
Moro å lese om beskrivelsen av gjenmøtet ditt med LIPPE #5. Det er en stund siden jeg smakte den selv, og beskrivelsen din oppmuntrer til å smake på den igjen. Samtidig tror jeg jeg skal ta med meg et tips til Camillo om at det hadde vært morsomt om de som Cuba Life skaffer seg en ekstra kvern hvor de eksempelvis har LIPPE.
Den ekstra kvernen behøver ikke å koste 20 000 kroner heller. Den kommer til å bli brukt relativt få ganger om dagen, og den Cpmpak Touch de har på Cuba Life er en hjemmemaskin som koster under 3 000 kr.
He-he!
I dag hadde jeg vært på jobb å kalibrert esoressomaskinen/kvernen, og til dette bruker jeg en “diamant.vekt”. På grunn av de korte espessoene på Camillo, betsmte jeg meg for å dokumentere volumet. Med vekten kunne jeg fastslå at en vanlig dobbel på Camillo er kun ca 22 mil! Det er altså under halve standard volum. Vi var enigen om at det var smaken som telte og ikke volumet, men alikevell? Jeg målte også et såkalt langt shot. Det krøp opp mot 25 mil på 24 sek.
Det som også var interesant var at det to shotene smakte helt forskjellig. Det var bare et par sekunder og mil som skildte, men den lengste koppen var mye bedre. Den første var bare kraftig og intens. I den andre koppen kunne jeg tydlig smake sitrus og sødme.
Jeg tror vi trygt kan slå fast at kaffebar besøk er tatt til et nytt nivå når man løper rundt med en “diament vekt” på baklomma ;) Men jeg liker den vitenskapelige tilnærminga, og at det både kan underbygge og forklare forskjeller i smaksopplevelsen.
Jeg har siden begynnelsen av året fått større og større sansen for både sitrus og sødme som tydelige smaker i espressoen, men får jeg en kopp som samtidig makter å være intens og litt kraftig smiler jeg i timesvis etterpå.