Bildet er tatt et par dager før ho fylte år.
Gratulerer med dagen!
Månedarkiv for april, 2009
Nittenfemti den tjueåttende april totusenogni. Og vi har nå gravd og styrt utenfor huset i en hel måned. Om to uker håper vi gravinga er ferdig. Da gjenstår (gjennopp)bygginga.
Men det blir da.
Innimellom jobbjobb og husarbeider har vi i følge kalenderen gjort en hel del andre ting også. Koselige besøk og turer. Mer sånn. Jeg ser fram til ferie.
Under et bilde fra én av de sosiale sammenkomstene denne måneden; Katrines konfirmasjon:
I tillegg fikk jeg en god håndfull bilder hvor smilet sitter som et skudd! -Noen synes det er en bonus (smil).
På tur i Tinntjønnløypa, i motsatt retning av gangretning, men det brydde ikke vi oss om. Når folk skulte stygt på oss, trakk vi lett på skuldrene og fortsatte å utforske omgivelsene. Som det at det var snø i april..
Jentungen viste meg hvor mye undring og nysgjerrighet jeg tydelig har mistet ved selv å stoppe hver meter for å titte ned på bakken eller inn i buskaset. Ho hadde all verdens med tid, og for henne var tydelig veien målet (mens faren helst ville strene avsted for å klare å komme i mål ved fullføre løypa). Om ikke det hjelper å gå til maura for å bli vis, så har jeg stor tro på at det er haugevis å lære av å se på de små.
Bildet er som alltid framkalt i LR hvor jeg tilslutt endte opp med dette drømmende infrarød uttrykket som nesten antyder vinter.
Jeg klarte (selvsagt) aldri alle de 30 turene som er gjengitt i Jostein Andreassens “Tretti turer i Søgne” (utgitt 1993) på et år slik som jeg hadde satt meg som mål. Men jeg har gjort en del av dem, og betratkninger og bilder finner du gjennom arkivet ved å følge stikkordene “Søgne” eller “turer“.
Som en følge av at flere av turene kun eksisterer for kjentfolk, går man av og til på en smell i form av å “gå seg bort”. Det er et trist faktum at flere av de en gang flotte(?) stiene nå definitivt ikke lenger er i bruk av allmennheten. En del kan nok forklares med Søgne Kommunes liberale hytteutbyggingspolitikk som åpenbart har ført til et utall kreftsvulster i den skjønne Søgne naturen. En annen del forklares med at det samtidig finnes flere utrolig flotte og tilrettelagte områder.
En oversikt over mine (til nå) gjennomførte turer:
+ Amfenesvaren
+ Barlinddalen
+ Bygdeborgen på Villeheia
- Børøya med Okse (krever båt)
- Eidsveden
- Havås i Leireheia
- Helgøya, Ny Hellesund (krever båt)
- Helleren ved Inner-Kilen, Langenes
+ Hellersdalen (med Kongens hule)
+ Helleviga
- Kapelløya, Ny Hellesund (krever båt)
+ Kvernhusvannet
+ Lastadheia
+ Linnåsen
- Lundeelva (båttur)
+ Lundeheia
- Monsøya, Ny Hellesund (krever båt)
- Randsheia
+ Smørheia
- Songvår fyr (krever båt)
- Stokkelandsveden
+ Svensheia
+ “Søgne-slettan”
- Tag
- TInghelleren på Kleppland
+ Tjomsevannet
- Torøya med gravrøysa (krever båt)
- Trysfjorden (båttur)
- Uvår (krever båt)
+ Årosveden
Nesten halvveis (-gjennomført 14, hvor 9 av de gjenstående krever båt og 7 dermed fortsatt er “lett” tilgjengelig).
I dag fikk jeg for meg at jeg skulle teste espressoene servert i kaffebarene i Kristiansand. Jeg er verken et kafémenneske, eller en utelivsperson, så jeg påroper meg ikke at jeg har vært innom alle kaffebarene som måtte finnes her. -Kaféer, restauranter, bakeri o.l. som i hovedsak serverer mat eller annen drikke er automatisk ekskludert.
“Testen” blei gjennomført i underkant av 15-20 minutter, og jeg gikk umiddelbart fra den ene kaffebaren til den neste. Jeg skyldte munnen med vann før jeg begynte, og skyldte med vann mellom hver kopp. Utover det har jeg ikke forsøkt å ta stilling til verken personale eller lokale, men ganske enkelt tatt en høyst subjektiv vurdering av innholdet i koppen jeg blei servert på stedet.
Ved å smake på tre forskjellige espressi så tett etter hverandre, kom flere forskjeller til overflaten.
Kaffebarene er nevnt i den rekkefølgen jeg besøkte dem.
Cuba Life
Espressoen blei servert i en smalere og høyere kopp enn hos de andre to, og både kopp og kaffe var varm. Jeg tør ikke anslå temperatur her, utover at kaffen holdt “testens” høyeste temperatur, uten å oppleves som for høy. Cremaen var tykk, fyldig og mørk, med klare tigerstriper. Espressoen, som var av typen Kaffas caffé forte, bar preg av mørk brenningsgrad og fremfor alt en fet og fyldig munnfølelse på grensen til kremet.
Pluss for volum; dobbel espresso som rakk til tre munnfuller og pluss for en kraftig og fet opplevelse med rein smak. Noe sødmefull, bitter og svakt fruktig. Fin ettersmak. Ingen minus annet enn at den kjentes ut til å være presset en anelse for langt.
Laura’s Coffee Bar
Jeg håper inderlig at den koppen jeg blei servert blei til ved et uhell, og jeg innser nå når jeg skriver dette at jeg burde bedt om en ny der og da. Antagelig kan ikke koppen jeg fikk være representativt for hva de serverer. For likevel å beskrive opplevelsen av kaffen så begynte den med tam aroma og besk smak slik du kun får når kaffen er gammel, fått for mye luft eller om utstyret ikke er reint og gamle kafferester ligger og forstyrrer.
Camillo Bastrup
Kaffen blei servert i omtrent samme type kopp som hos Laura´s og jeg nevner dette fordi temperaturen var omtrent lik hos de to, mens temperaturen hos Cuba Life lå høyere. Dette har antagelig også med rutinene for forvarming å gjøre, samt temperatur på vannet som går gjennom maskinen, men jeg vil heller ikke utelukke en forbindelse til form og fasong på koppen. Smalere kopp vil også gi en opplevelse av tykkere crema for de av oss som ikke gjør seg noe av det, og dermed også et mer “robust” lokk. Nok om det.
Temperaturen på kaffen var nesten litt for lav, og jeg vil anslå rundt 40-50 grader. Cremaen var mørk og jevn, om enn ikke så tykk og kremet som hos Cuba Life. Kaffen, som var Tim Wendelboes kenyianske og mellomamerikanske blanding, er forholdsvis lyst brent og med utpreget fruktighet. Koppen jeg blei servert opplevdes som frisk og sødmefull. Ikke en like fet og kraftig opplevelse som testens første kopp, men heller rundere og mykere. Fin og behagelig ettersmak.
Ingen spesielle minus utover litt lav temperatur og litt lavt volum (to munnfuller mot Cuba Lifes tre). En dobbel her koster forøvrig 7 kroner mer enn hos Cuba Life hvor den koster 22 kroner.
Oppsummering
Jeg har ikke behov for å konkludere eller kåre en vinner utover hva som allerede framkommer av teksten, men nevner for ordens skyld at basert på denne “maraton smakingen” så er det Cuba Life som pt serverer min favoritt espresso og er herved anbefalt. Som et nota bene presiseres også at espressoen hos Camillo Bastrup er av høy kvalitet og vel verdt en smak eller to.
—
Les flere av mine øvrige kaffe/espresso skriblerier her.
Jeg tok meg en tur opp til Amfenesvarden i Søgne i dag. Det var en førstereise som jeg bedre utrustet for neste gang.
Jeg fulgte som sedvanlig Jostein Andresen anvisninger fra boka “Tretti turer i Søgne“, og det gikk bra helt til stien delte seg i to, og jeg (mot bedre viten?) fulgte “the one less traveled by“.. -Et råd langs veien: er du på tur i ukjent landskap og du plutselig står ved et veiskille, ta den breideste veien. Muligen den bærer strakt i fortapelsen, men du ender samtidig ikke opp en plass hvor “no man has gone before” heller. Av og til finnes det trøst i felles skjebne.
Harlan Coben. Jeg hadde aldri hørt om fyren før, men han troner visstnok på toppen av de viktige boklistene fra tid til annen. Jeg fant “Borte for alltid” på et bord i Kristiansand bibliotek, og syntes omslaget og tittelen hørtes bra ut.
Nå er jeg ferdig med å lese boka, og ser for meg at jeg kommer til å holde meg til Coben noen uker framover. Nesbø og Larsson som begge kommer anbefalt fra venner, må vente.
Jeg er ikke fan av de tradisjonelle anmeldelsene der vi får et slags sammendrag av historien og kanskje en aldri så liten kommentar om forfatterens evne eller mangel på sådan i å skrive bøker. Det finner vi andre steder. Jeg strekker meg likevel et stykke i den retning og slår fast at jeg likte både boka og fortellerstilen. Jeg tok meg til og med i å sammenlikne han med en forfatter jeg har lest mye av, John Grisham. Vi er med andre ord i krimmens- og spenningens verden, med overraskelser omtrent til siste slutt.
Anbefales!
Jeg har til nå lest svært lite bøker av norske forfattere. De jeg har vært gjennom, har ofte skuffet. Sånn er det. Norge er et lite land, og resten av verden er stor. Det skulle bare mangle at det finnes mye bra der ute, og at det kanskje er litt lengre mellom godbitene her hjemme.
“Freshwater” av Tom Kristensen var underholdene og ga meg det jeg var ute etter. En spenningsbok til å slappe av med. I tillegg anser jeg det som meget mulig at han føyer seg inn i rekken blant norske forfattere jeg kommer til å lese mer av.
Et stykke ut i boka gikk det opp for meg at jeg mest sannsynlig hadde hørt den anmeldt på radioen i en eller anna forbindelse, og at jeg kanskje litt ubevisst valgte nettopp denne i hylla. Men det er greit nok. Hvem vet, kanskje det at du leser dette nå en vakker dag får deg til å plukke opp boka. Kan hende du til og med velger å gjøre det bevisst. Noe du burde, da Tom Kristensen gjennom en krimbok klarer å fortelle litt om det politiske- og økonomiske systemet som vi holder så høyt, samtidig som svindel og overgrep avdekkes i stadig stigende tempo.
Vent nå litt! -Er det kanskje to sider av samme sak?
Linda i kaffebaren Camillo Bastrup tipsa meg i dag om ¡Cuba Life! i Tollbodgata i Kristiansand; Steinar bak disken hos ¡Cuba Life! skulle være en kløpper på å lage god espresso, i tillegg til (selvfølgelig) å selge god kaffe i løsvekt.
(Kan det forresten stemme at Steinar også er kjent fra kaffehjørnet i Kafé Kampus på UiA? (I tillegg til å ha deltatt på baristamesterskap..?))
ETIOPIA Sidamo Adem Kombo som jeg smakte kan anbefales. Espressoen var ekstremt fyldig med god munnfølelse, på grensen til kremet, med kompleks syrlighet uten å dra inn (“vel fruktige”) “røde bær” (en smaksprofil jeg ikke er videre glad i). Espressoen hadde lang og søtlig ettersmak. En klar opptur tidlig på morgenen!
Jeg har nå kjøpt med meg en Etiopia Sidamo og en Kenya Thunguri (begge levert fra Kaffa.no) for påska. Kan bli intenst og interessant. Jeg kommer tilbake med anmeldelser seinere i påska etter å ha prøvd kaffene hjemme og testet på 3 andre personer i tillegg til undertegnede.
Steinar hos Cuba Life kunne forøvrig gi gode tips og råd ved bruk av Rancillo, og sørvisen forvørig var upåklagelig. Både kaffen og baristaen anbefales, og jeg kommer garantert til å legge igjen flere kroner der framover.
