Min lokale kaffeleverandør (Camillo Bastrup, Kristiansand) fører kaffe fra Temperato, Tim Wendelboe og Supreme Roastworks. Jeg har smakt flere av blandingene fra Temperato og Tim Wendelboe, og fikk på fredag tildelt en pose “Fire” av SRW for å gi den et forsøk.
Kaffen blir levert i samme type ventilerte poser som kaffen fra både Temperato og Tim, men hadde i motsetning til nevnte ikke påført informasjon om verken smaksprofil eller hva slags kaffetyper blandingen bestod av. Hjemmesiden til SRW kunne derimot fortelle meg følgende:
Vår reneste, mest eksplosive og sødmefulle blanding er satt sammen spesielt for espressobrygging.
Det skulle jo love godt -eller?
Fortsett å lese ‘Prøvesmaking av ny espresso blanding’
Legg merke til hvordan denne lille DJen lener seg framover og “pumper” volumet opp til maks. (Merk også at foresatte raskt greip inn og fikk volumet ned igjen -vi har jo ikke lyst på hørselskader så tidlig i livet.)
Fortsett å lese ‘DJ Sunshine’
Noen av dere husker fjorårets “2008 i bilder” prosjekt. Årets prosjekt er kalt “Månedens bilde“, og du kan følge det på den nye fotofrontsida. Tittelen er rimelig selvforklarende, og nytt bilde legges ut omtrent ved månedskifte.
Fotosida vil forøvrig også vise flere andre små og store prosjekter ila året, hvor det første, “Industri for fall” allerede er på plass.
Er espressovarianten ristretto et spørsmål om smak, eller teknikk?
La oss se på to beskrivelser av hva en ristretto kan være hentet fra samme bok (“kaffe” av Torkjell Vinje):
en kort, hissig shot espresso gir deg en kraftig ristretto; en kopp med mindre væske; oppnådd ved å male kaffen litt finere
dette er sinnataggen i espressouniverset – liten, hissig og søt; ristrettoen har mindre væske; blitt til under kortere tid
La oss se nærmere på hvordan vi lager denne lille røveren, og hvordan det påvirker smaken:
Fortsett å lese ‘Det ER et spørsmål om smak’
Det er et kjedelig faktum at små bildesensorer presterer dårlig(ere) ved høye ISO verdier. Olympus (og Panasonic) har med sine 4/3 kameraer markedets minste sensorer som bare måler 13,0×17,3mm -mot Canikons 14,8×22,2mm (på sine APS-C sensorer); dvs at 4/3 bare har 68% av bildeflaten de øvrige kan boltre seg på. Når Olympus likevel tilbyr samme oppløsning som resten, vil det si at hver enkelt lysbrønn (pixel) blir utrolig små. Og forenklet sagt: når du skrur opp strømmen på ting som står fryktelig tett sammen, ja da får du støy.
(Bilder etter “les mer”.)
Fortsett å lese ‘Olympus i skyggen’
Jeg fikk forleden lov til å ta flere bilder av denne gutten som prydet første bloggpost i 2009. Til tross for at jeg både under fotosesjon og framkalling stadig lærer noe nytt, blei det (heldigvis) flere bilder som jeg blei fornøyd med -så får vi bare håpe at det samme gjelder for foreldrene!
Her vises noen av sjarmbildene; ikke nødvendigvis de med størst smil eller blikkontakt.
Fortsett å lese ‘Portrett II’
Det har ikke blitt nok tid til å ta bilder i det siste, verken på lek eller på alvor, selv om det heldigvis har blitt noe (portretter av barn og gravide). -Jeg børstet nylig støv av den hjemmelagde “beauty dishen” for å knipse t et par bilder av denne rosa.
Over ser du den framkalte versjonen -under ser du originalen.
Fortsett å lese ‘Kiss from a rose’
