En vinternatt

Solnedgang en høstkveld

Jeg mente selv å ha vært ute en vinternatt før. Håndtert ville dyr og skapninger, klart meg gjennom vanskelige situasjoner og vært oppfinnsom i nødens stund. Men i dag da jeg gikk ut i solnedgangen for å fange livets lys, var jeg virkelig uforberedt på alt omkring meg.


Sola skulle gå ned ca 2045ish iflg nærmeste værtjeneste, og jeg bestemte meg lovlig seint for å ta turen, spesielt mtp at jeg ville sykle avgårde. Allerede på vei opp heia jeg hadde blinket meg ut begynte det å bli mørkt inne mellom trærne. Redd for å gå glipp av hele moroa, ga jeg likevel jernet gjennom den mørke underskogen helt til et kobbel århøner fikk hjertet til å gjøre et par hopp (mot stopp). Muuuli ass.

Vel oppe på toppen ved Årosveden kunne jeg konstantere at dagen ikke ville by på stort mer enn en ganske så alminnelig solnedgang, og ikke det livets lys jeg var så klar for å få oppleve..

Solnedgang en høstkveld

Solnedgang en høstkveld

Solnedgang en høstkveld

(Turen ned igjen gikk naturligvis gjennom enda mørkere skog enn på vei opp, og vel framme med sykkelen fant jeg ut at det kan være lurt å finne fram (sykkel)lys for høstkveldene som tydeligvis er i anmarsj.)

One thought

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *