For en liten stund siden skreiv jeg om min søken etter kaffebønner fra Guatemala. Det viste seg at den ny-oppstarta Camillo Bastrup i Kristiansand fører temperato.nos blandinger, i tillegg til Tim Wendelboe.
Vi prøvde “Kaffe Espresso #1″ fra temperato som inneholdt: Guatemala Comalapa, Guatemala Culpan, Colombia Tarqui quiturro, El Salvador Finca La Fany, India PI A og Etiopia Sidamo. Påført smaksprofil: Frisk frukt, fyldig og sødmefull.
Vi fant at den var mer typisk “kaffebar” enn blandinga vi normalt bruker med sin fruktige og sødmefulle smak, men den var samtidig litt tynn og smal i smaken, og jeg klarte ikke bli fortrolig med creamen ila 250g. Aromaen når den blei kvernet derimot var førsteklasses! og den beste jeg har kjent så langt! Pluss også for å levere kaffen i luftett og forseglet pose påført pakke/brennedato, samt “best mellom” anvisning (pakkinga har nok stor ære for den deilige aromaen som fylte huset hver gang vi kvernet denne).
I dag kom Marianne hjem med en blanding av økologisk “Fair Trade” merket kaffe fra Stavanger Kaffebrenneri (inneholder kaffe fra Sumatra, Brasil, Peru og Etiopia). Smaksprofil: Meget fyldig og aromatisk. Kaffen blei levert i resirkulert papir og var verken lufttett eller skikkelig forseglet. Det manglet også informasjon om brenne-/pakkedato.
Bønnen bar etter min nese preg av posen den blei levert i, og luktet nesten litt rått papir. Jeg klarte ikke få tak i noe særpreg og heller ikke kverninga kunne avsløre utpreget aroma. Cremaen derimot var gyllen, tykk og konsistent. Espressoen var myk, men jeg oppfatta den samtidig litt tam. Ingen ettersmak å snakke om.
Pakking og oppbevaring er viktigere enn jeg har vært villig til å innse, i særdeleshet fordi Tea & Coffee Shop som nevnt oppbevarer bønnene i åpne sekker, men likevel har (hatt?) den beste kaffen i byen. -Men som Joachim skriver er pakking og oppbevaring rett og slett alfa og omega.
Når dagens innkjøpte poser er tomme, bærer det til Camillo for en ny espressoblanding fra temperato.
Les om bryggeteknikken som brukes her.
Veldig tøft, brennedato og sier du? Har ikke ei gang tenkt på å spørre om det, men det høres jo egentlig ganske lurt ut ;) Vi har også hatt en ganske “kaffebar” kaffi nå et par uker, det er Monmouth’s espresso blend, og ja, den er ganske gooood… ikke så brent smak som med “french roast” kaffier.
De hadde en Guatemala kaffi også, men vi blei litt skuffa over den, for den smakte bare ikke godt. Visstnok fra Finca de San Francisco Tecuamburro. Kan bare være de missa med brenninga, hvem vet.
Forresten, fant ut hva den gode Monmouth espresso-blenden vi har nå inneholder: “We currently use Fazenda Rodomunho (Brasil) as the base of the espresso, adding Grupo Asociativo Quebradon (Colombia) for high notes and complexity and Finca San Francisco Tecuamburro (Guatemala) for milk-chocolate notes.”
(fra http://www.monmouthcoffee.co.uk/MonmouthCoffeeIssue4.pdf )
I prefer the milk chocolate note :) Mtp. Guatemala kaffen er jeg enig med Anne – kan ha vært fordi den var ung. Ifølge selgeren er yngre kaffer mer fruktige og gir deg ikke helt den deilige roast følelsen som eldre kaffer har mer av.
Drury Lane’s Guatemala skal være god, så den får vi prøve.
Dere har nok større tilgang til kvalitetskaffier enn vi ja.. -Nyt det! (Den Monmouth-saken hørtes fin ut)
Gi meg gjerne et hint om hvordan Drury’s Guatemala blanding smaker; kanskje jeg kan få vår kontakt her i landet til å ta den inn dersom den er digg :)
Dette blir vanskeligere og vanskeligere (og gøyere og gøyere). På listen over hva som er viktig har jeg nå notert på bakgrunn av din ekspertise at det følgende er viktig fram til (i kronologisk rekkefølge) :)
1. Brenningstidspunktet av bønner (så nylig som mulig)
2. Bønneoppbevaring før og i bønnene når butikken (lufttett innpakking)
3. Bønneoppbevaring ved levering til kunde (få en lufttett pose eller ta med en selv for å få de ferske bønnene i)
4. Oppbevaring hjemme (fryser i det lange løp eller luftett boks på kjøkkenbenken for den ukentlige mengden
Mmm. Kaffe. :)
Det skal også være sagt at jeg har en muntlig avtale om å selv ta inn et sekk fra Mike på Crossroads in Pana. Jeg kan nesten ikke beskrive Huehue kaffen hans med ord :)
Mmmm.. Guatemala. Landet som tok møydommen min når det kom til kaffe ;)
Vi har prøvd ut “Espresso #2″ fra Temperato nå (kjøpt i Camillo Bastrup kaffebaren), og jeg må si jeg liker den.
Den blei som “Espresso #1″ fra samme sted levert i ventilert, luftett pose, men denne ganga uten brennedato på. Jeg kommer til å kommentere det når jeg går inn etter ny pose (-de ba spesifikt om tilbakemeldinger). Som #1 hadde også denne en fyldig aroma ved kverning. Den smaker noe mer brent og er ikke like forsiktig som #1. Smaken er kraftig, men har etter min mening ennå mer å gå på. -Hadde i motsetning til #1 ikke problemer med pressinga; cremaen blei mørk, jevn og fyldig og kler koppen innvendig med et tykt lag (som Amalie villig slurper i seg).
Jeg lar det være med det -jeg merker jeg har et lite vokabular for å beskrive smaks- og luktopplevelser :/
Men, jeg er redd at Camillo blir min nye leverandør begrunnet med dette:
1. Kaffen oppbevares i luftette poser levert fra brenneri
2. Kaffen har ofte(?) påskrevet brennedato slik at du kan kontrollere ferskheten
3. Du får greie på hvor bønnene kommer fra
4. Aromaen ved kverning avslører at bønnene er godt tatt vare på, er ferske og tilfører også drikkeopplevelsen en ekstra boost
5. De har “klippekort” og gir gratis kaffe ved x antall kjøp
6. Så langt utpreget servicevennlige og kaffeorienterte
(“Redd” fordi kaffen der er dyrere, og den er ikke FairTrade sertifisert..)
Likevel: anbefales!
“Espresso #3″ fra Temperato har vært blandinga vi har holdt oss til de siste par månedene, en kaffe med: “typisk italiensk preg, noe som innebærer en fin kompleksitet og god sødme, men samtidig et fruktig særpreg. Fyldig med lang og god ettersmak.”
(Vi gikk tom i helga, og ironisk nok er det Marianne som raskest går på veggene, og som desperat ringer meg på kontoret for å minne på å få med en pose hjem..)
Neste på lista er “Espresso #5″ med følgende beskrivelse: “en espressoblanding ispedd noe Robusta for å øke munnfølelsen og gi blandingen et klassisk italiensk preg. Kaffen har god sødme, kompleksitet, fylde og lang og god ettersmak.”
-Så får vi se da.