Månedarkiv for april, 2008
Eller noe annet for den saks skyld.
Jeg har bygd svært lite håndfast i mitt liv. Men jeg har revet ned ting. Og flyttet på noe. Kanskje teller det og? (Jeg har jo i disse tinga “bygd” noe i den forstand at det som var der før er blitt noe annet, om enn ingenting.)
Slitt begrep
Det er kanskje et slitt begrep, “vi som ikke bygde landet“, og kanskje er generasjon X utvannet nok til at vi kan kan kalle dem utdatert og distansere oss fra dem for selv å ta grep slik Askild Gjerstad skriver om.
Kanskje selvrealisering, personlige utfordinger privat og på jobb, kav og krav om stadig flere, nyere, bedre og dyrere materialistiske goder endelig kan vike for et større og noblere “felles beste“? -Kutte bilen, den forurenser jo som kjent og det “går jo alltid en buss” som det så fint står bak på Kristiansands bussene. Engasjere oss i politikk, om det er i (bolig)vellet, foreldremøter av ulike slag eller kommunal politikken? Bekjempe miljøproblematikken i alt vi gjør med kildesortering, gjenbruk og boikott. Bli en trenermamma eller en juleverkstedspappa. Det er mange muligheter her hvis vi bestemmer oss for å ta i.
..med smoothie all over.
(I og med forrige post: tatt med et Olympus E-510 med (det forbudte!) kitobjektivet, hot-shoe blits dekket med et lag tørkerull.)
Jeg får av og til spørsmål om jeg kan gi noen anbefalinger med tanke på kamera kjøp (dSLR), hvilket jeg selvsagt prøver på etter beste evne:
- bestem deg for et pristak (og dermed plasser deg selv i “bås” som amatør (-7000), entusiast (7-15000) eller profesjonell (20000+))
- kjøp blits
- ikke kjøp kit-objektivet, men putt penga i dyrere glass
- kjøp gjerne et “gammelt” hus dersom det muliggjør kjøp av godt glass
Det er egentlig ikke verre enn det. Du kan (nesten) ikke velge feil blant merkene, og det bør være personlige preferanser med tanke på krav til ergonomi, kvalitet og funksjoner som avgjør. Velg ut to kandidater etter å ha lest anmeldelser og satt deg inn i hva som finnes og hvilke begreper som brukes; ta og føl på disse i butikken.
Ikke la deg lure av selgeren til å kjøpe “alt mulig” og vær deg bevisst hva du har lest deg fram til og fått anbefalt fra venner og kjente. Kjøp kameraet, minnekort, blits og et godt objektiv (mitt mest brukte er et 50/2 som er duganes til nesten alt). Kameraveske/bag/ryggsekk kan være kjekt å ha, da du fort drasser rundt på verdier rundtom titusen spenn og man kan likesågodt passe på det.
Stativ, filtre, rensekit, ekstra minnekort (og event batteri), ekstra objektiv, konvertere, reflektorer, paraplyer osv osv tar du når behova og bruken har utkrystallisert seg.
Sjekk også bruktmarkedet – det er mye bra å finne der, men pass nå endelig på at du får noe som er i (meget) god stand. Det er for dumt å måtte gå ut å kjøpe tilsvarende hus/objektiv om på nytt fordi tidligere eier ikke har klart å passe på utstyret sitt.
Lykke til.
Jeg forsov meg litt i dag og kom ikke avsted før i 0715-0720 tida.
I det seinaste har jeg prøvd å være på E39 innen 0710. “Regnestykket” er som følger, er jeg i bilen rett over syv kan jeg regne med å være på kontoret til 0730. Er jeg i bilen innen 0710 kan jeg regne med å være i byen til halv åtte. Kommer jeg meg i bilen etter 0715-0720 kan i verste fall regne med å ikke være på kontoret rett før klokken slager åtte. Så for hvert femte minutt seinere enn optimal tid jeg kommer meg avsted, øker reisetida med x2 (5×2, 10×2 osv). Jeg liker ikke sakte gående ting, ei heller kø.
Problemene underveis er i numrert rekkefølge:
1. Rundkjøringa med Brennåsen. Folk vet enten ikke hvor blinklyset er, hva det brukes til eller at det å bruke det er til hjelp for medtrafikantene. Det blir uansett ikke brukt, og folk som har vikeplikt og vil inn i rundkjøringa sitter og lurer: skal ho rett fram, skal han ut der, fortsetter ho rundt? osv. Det tar tid. Helt håpløst. Jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig med å blinke for å fortelle resten av verden hva de har tenkt å finne på. Det er bare vanlig folkeskikk i trafikken. Dessuten tror jeg det finnes noen regler om det.
2. Fotoboksen i bakken etter Brennåsen. Av en eller anna grunn er folk redde for den, og selv om de allerede kjører i 50 (fartsgrensa er 70) bremser de og går ned til 30-40. Det hjelper ikke at det er en busstopp der, og det faktum at det er en bakke er selvsagt også til trøbbel for enkelte.
3. Mjåvann. Det er ikke umulig at dette punktet også sørger for noe av hikka vi merker alt i punkt 2, men her går trafikken i rykk og napp. Jeg vet ikke hva som finnes der inne, men av en eller anna grunn skal folk både ut og inn fra den plassen og må nødvendigvis enten krysse E39, eller inn på den. De har alle sammen vikeplikt, men den blir ikke overholdt og i tillegg er folk på E39 noen pyser og stopper opp for å slippe dem enten ut eller inn. Enkleste løsning er selvsagt å gi kjøreforbud (fysisk sperre veien) inn og ut mellom 7 og 9. Alternativt kan vi sende de om Vågsbygd eller noe.
4. Rige. Noe av det samme opplegget som Mjåvann.
5. Lyskrysset ved Hellemyr. Haha. -Hva annet kan enn gjøre enn å le av hele det opplegget der? Første punkt må være å få sparka alle administrative leder som fortsatt har jobb som hadde noe med den løsninga der å gjøre. Når det er gjort så fikser vi krysset i god gammeldags “ring” stil, eller sender Hellemyrfolket via Vennesla. Alternativt kan vi selvsagt gi de rødt lys mellom 7 og 9.
6. Rundkjøringa ved Hellemyr, Tinnheia, Slettheia. Problemet med rundkjøring gjelder. Folk her er ikke noe bedre. Vi bruker samme løsninger som skissert tidligere: omkjøring om Vennesla/Vågsbyd.
7. Hannevika, der hvor Vågsbygdveien møter E39, funker det overraskende bra med tanke på hvor mange ting som egentlig skjer der. Eneste vi merker er at folk blir stressa av bommen av en eller anna grunn.
8. Dobbeltfelt, broa over jernbanen til Baneheiatunnelen. -Dette er bare en vits: Du har to felt som møtes ved Hannevika hvor det går tilsynelatende greitt og trafikken flyter overraskende bra, men når vi så kommer til/forbi bommen så er det bom stopp. Veien fortsetter fremdeles rett fram og de som skal østover har sitt felt å forholde seg til, de må over en bro, men så åpner veien seg igjen i to felt, men det er bom stopp. DET ER IKKE DEN TING HER I VERDEN SOM TILSIER NOE ANNET ENN AT DU HOLDER KLAMPEN I BÅNN HER, alternativt følger fartsgrensa og holder 60. Det er bare helt dust.
9. Rundkjøringa ned til fergeterminalen: stikkord “rundkjøring”, ringer det noen bjeller?
10. Rundkjøringa i byen. Jeg gidder ikke gjenta meg selv.
Det er en prøvelse. Hver morra. Men noe bedre når jeg ikke “forsover” meg og kan rekke å komme på jobb en halvtime før tida ila “normal” kjøretid på 20 minutter. Da kan jeg også gå litt tidligere for å rekke unna det verste hjemover; men det er også en historie for seg: stikkord “krabbefeltet” mellom Hellemyr kryssa i tillegg til overnevnte.
Jeg fikk låne “Organisten” (skrevet av Erlend Loe og Petter Amundsen) av Anne da ho jobba her før påske. Jeg begynte såvidt på den omtrent samme dag, men falt litt ut da de begynte å dissikere ord og navn opp i tall, og begynte å tegne geometriske figurer i Shakespeares førstefolio tilsynelatende på måfå.
Jeg tok den opp igjen i går kveld, delvis drevet av dårlig samvittighet for at jeg allerede har hatt den så lenge som jeg har. Jeg skumleser og prøver fortsatt å fortrenge geometrien, matematikken og kryptografien, men når boka nå er mer konkret på konspirasjonsteorier som inkluderer storheter som Frimurer Ordenen, Tempelridderne, Rosenkreutzere og ikke minst Oak Island blei jeg (endelig) hekta!
Nå skulle jeg bare ønske at jeg hadde mer tid sånn at kunne ha lest meg opp på overnevnte og personligheter som Francis Bacon, James I og Ben Jonson m.fl.
Det er selvsagt en mulighet at godeste Petter Amundsen (og Erlend Loe) valgte å ri på en populær bølge i kjølevannet av Da Vinci koden o.l., men muligheten for at denne organisten fra Norge skal ha løst en 400 år gammel kode baket inn i Shakespeares førstefolio er spennende nok i seg selv. Se for deg en (eller muligens flere) glupinger som lager et intrikat kodesystem som involverer bruk av kryptografi, geometri, matematikk, flere språk (tysk, engelsk, gresk, latin, fransk, italiensk) som de skjuler i et av tidenes mest annerkjente litteratur verk som da tilsynelatende ikke er skrevet av Shakespeare, men i det store og det hele laget for å skjule et eller annet annet.
Det er ingenting som en god konspirasjon! Jeg får sette meg ut i solveggen å fortsette lesinga..
A: “Start from scratch. There’s no tip, trick, or workaround that I can give you for this.”
-Lightroom Killer Tips
It’s kinda true. And then again not completely true. You see Adobe has this nice file format they call “Digital NeGative” (DNG) and something they call “Extensible Metadata Platform” (XMP); combine these two and you’ve got something close to (but not quite like) the Lightroom Catalog. -The Lightroom Catalog is the reason for both the Q and the A quoted from Lightroom Killer Tips; you see, the catalog keeps track of *everything* you do inside of Lightroom, and in the case of the LR 2 beta, Adobe has made it so that it won’t be possible in any way to export and import this catalog between LR 1 and 2. So if the Q had been “can I get my LR 1 catalog into LR 2″ the obvious answer is “no” (that actually is a question on it’s own) -Adobe has made it so. But in regards to “can I get my LR 1 photos into LR 2″, the answer is of course “yes”, and not only that, you don’t have to start completely from scratch either!
What you can get from LR 1 to LR 2* (lists may not be complete):
- an updated preview of the DNG (=final image after adjustments in LR 1)
- latest changes
- keywords (LR 2 builds a complete keyword hierarchy like the one you had in LR 1)
- metadata (copyright info, captions, titles etc)
- presets
What you won’t get:
- collections
- history (but you get the “before” (original) photo and the “after” (latest changes applied) photo)
- versions (this is actually a bummer and almost a show stopper)
I haven’t used Collections extensively, but I’ve keyworded almost every pic and used a rather logic folder structure while importing that to some degree makes up for not having used Collections (-and “rebuilding” the Collections I did have shouldn’t take to long). Loosing History is not a big a problem as loosing Versions (and snapshots); that might actually make me reconsider what I’m stating below.
I’ve decided to use LR 2 as my production tool from here on -even though it’s a beta (I did the same thing with the LR 1 beta after all). Trying to not be a complete fool (seeing that *it is* a BETA) this is how I do it:
New Shoot -> Imported in LR 1 to my Production HD** -> I’m doing the sorting, ratings, keywording, entering metadata etc in LR 1 to the point where I would start on the actual developing -> then I copy the “New Shoot” folder to an external drive designated LR 2 -> and in LR 2 adds the “New Shoot” folder from the Folder pane in the Library. -> From here on I use LR 2 to develop and publish my photos.
So far it seems to work like a charm, and the really, really nice thing is that even though LR 2 should mess things up at one point or the other, I still have a complete and updated database in LR 1, except from the actual developing (which in any case is the easy (and fun) part in my workflow). And this shouldn’t even be much of a problem given XMP and presets. I feel pretty confident that this should work with minimal hassle, and besides give me the pleasure of using all the new cool stuff in LR 2.
My Lightroom 2 library/catalog counts 7000 images at the moment, and some have even gotten a good and decent LR 2 work-over (localized adjustments etc). -Follow-up on tests and usage will be in Norwegian only.
* This requires the use of DNG and automatically writing changes to XMP.
** Importing as DNG and using the option to automatically write changes to XMP.
DISCLAIMER: NOTE THAT LIGHTROOM 2 IS A BETA AND THAT YOU’RE PHOTOS COULD POTENTIALLY BE DAMAGED BY USING THEM IN LR 2. YOU SHOULD ALWAYS WORK ON A COPY OF A COPY AND OF COURSE KEEP A DOUBLE BACKUP OF EVERY PHOTO AT ALL TIMES. FOLLOW THE STEPS, TRICKS AND TIPS OUTLINED HERE AT YOUR OWN RISK. BE WARNED. (smiley)
Før og etter bilde av Amalie etter en gjennomgang i LR 2. Har forsøkt å leke litt med “dodge & burn” (eller lokaljusteringene) som vises fram i betaen. Dette var et “raskt og brutalt” forsøk, men det viser nå hvertfall at LR blir og mer og mer en one-stop-shop for de av som ikke gjør fotoene våre om til malerier.
“Tre espressi om dagen, er godt for magen” – eller noe sånt.
Tips for å presse ut de edleste dråper kaffe du kan få gang på gang dersom du bruker en Rancilio Silvia:
*** la alle faktorer; kaffe, vann, dosering, tamping, temperatur og traktetid være lik, juster kun malingsgraden på kverna for å få den optimale espressoen av bønnene du bruker ***
(det forutsettes forøvrig at alle begreper er kjente og teknikker er kjente, ellers se kilde)
- forvarm maskina ved å kjøre vann gjennom når lampa slukker 1. gang (stopp når lampa tennes igjen)
- når lampa slukker 2. gang kjører du på nytt vann gjennom; la det varme koppene
- mens du nå venter på at den skal bli varm igjen, kverner du kaffen (det er dette trinnet vi kan eksperimentere med til vi oppnår en espresso på 25-30 ml ila 20-25 sek):
fjern portafilteret, tørk og sørg for at det er og forblir varmt - doser (la kaffen fylle filteret og stryk vekk overskytende kaffe med en bein finger) og tamp (ca 15 kg trykk, et dunk i sida på bajonetten, og avslutt med en sirkel bevegelse for å jevne overflaten) -jobb raskt for å bevare temperatur i filteret
- kjør vann gjennom (bajonetten) en gang til når lampa slukker 3. gang; tørk alt (gruppehode, filter og kopper) når den tenner igjen
- når lampa på nytt tenner, sett bajonetten med portafilteret på plass
- nå “temperatur surfer” vi Silviaen; tell til 30 (sekunder) og start “pull’et” på 30
- dra kaffen gjennom på ca 20-25 sekunder; skal resultere i ca 25-30ml espresso
- før du nyter espressoen, la det renne vann gjennom gruppa i et par sekunder og avslutt med blindfilteret og en wiggle. Tørk gruppa
Kjennetegn på en god espresso: jevnt mørk og tykk crema. -Nyt den :)
Kilde: “JRC” -Se forøvrig kommentar
21.01.09: Formatert lista
10.04.08: Oppdatert teksten noe