Jeg har fått pappa med på å skrive et par linjer for meg her innimellom. Vi har sånn tålig god kommunikasjon allerede, pappa og jeg, så det passer egentlig greitt. Jeg har noen utrolig søte fingre (som resten av meg også er), men de er for små for blogging ennå..

For en uke siden på denne tida fant jeg ut at det var på tide å avlegge Stemmene en nærmere visitt. Jeg var ikke helt sikker på om det faktisk var et «point-of-no-return», men det er det altså! Ingen vei tilbake når jeg først er her. Det er nesten bare velstand, men litt skummelt er det også. Og mye nytt!

Min rapport så langt:

Det er kaldt og varmt om hverandre. Jeg tror ikke Mamma og Pappa helt har skjønt at sånn passe stabil temperatur dag som natt er det jeg helst vil ha. Men ellers passer de godt på meg. Jeg leker en lek med Mamma når jeg er sulten hvor jeg først spiser litt, så sover jeg (-eller later som), før jeg sier: jeg vil ha mer! -Mamma går på den (nesten) hver gang. Jeg er litt usikker på Pappa; jeg tror kanskje han har skjønt tegninga, men det er ikke så mye han kan gjøre med det visst! (Annet enn å levere meg tilbake til Pup.. eh, Mamma.)

Ellers har jeg fått mitt første bad hjemme. Det var utrolig deilig! Jeg kunne se på ansiktene til Mamma og Pappa at de blei enda mer fortapt i meg. Jeg er visst «fin», «søt», «skjønn» og «vår lille prinsesse». Jeg er litt usikker på hva det betyr alt, de snakker mye, men jeg er sikker på at det er gode ting alt sammen.

Enn så lenge er det mye soving og spising, men jeg har planer om å diske opp med andre ting etter hvert.

Var forresten på trilletur i dag. Det kan jeg like; frisk luft, gynging og soving på samme tid!

Hilsen Amalie, 1 uke