Amalie blei født kl 0610 den 18. juni. Ho er (selvfølgelig) den skjønneste ungen “som finnes” med sine 50 cm og 3150 gram.
Far (-det er meg!) har nettopp vært hjemom for en høneblund, og skriver seg med dette tilbake til sjukehuset. Fra og med neste mandag er det slutt med Familierom på Barsel, og dermed også slutt for Fars tilstedeværelse døgnet (og siestaen) igjennom.. Himla sjukehusdirektør (og politikere)! Hvem tror de de er? -Vi er heldig siden Amalie ikke ville la vente på seg og kom 17 dager før tida, men som barnepleieren sa: “Det er bare for dumt! Vi har sloss lenge for å få til den avdelinga!”
Vel. Jeg får gre over sveisen og pakke bilen. Mor og datter kaller.
Takk til alle hilsener, i alle kanaler. Jeg skal forsøke å svare hver enkelt etterhvert, men her er en felles til og begynne med.. :)
(Bilder kommer nok i det vi får summa oss..)
0 Responses to “Kapittel 1 (og en halv)”