Hvordan telezoomen blei mitt tredje objektiv

Zuiko Digital ED 50-200mmDersom man søker på «foto» eller «objektiv» på disse sidene, ville man blant annet finne to poster kalt «Nytt objektiv«. De to nevnte innleggene er forholdsvis interessante i seg selv -men inkluderer du kommentarene er de faktisk blant noe av det beste som er å lese her ;) Og så utgjør de innledninga til denne posten.

Denne historien begynte en av de første dagene i mars, mens det fremdeles var kaldt og forblåst ute. Jeg satt mye inne, og relativt mye foran dataskjermen. digit.no, foto.no, akam.no, dpreview.com lå alle som hurtiglenker i bokmerkelinja, og jeg brukte timer på å dvele over den sterke matrialistiske trangen etter å kjøpe nytt objektiv. Samtidig hadde jeg ikke peiling på hva jeg faktisk trodde jeg ønsket meg. Vidvinkel? Tele? Eller nytt kamerahus rett og slett?

Så, den 7. mars, kom jeg over en bruktannonse på foto.no hvor en kar skulle selge «alt»; både vidvinkel, tele og kamerahus! Jeg prøvde først å tinge på vidvinkelen, men var for sein. Så prøvde jeg meg på telezoomen, og fikk høre at det var en før meg, men at han ikke var helt sikker på om han hadde pengene til det likevel.. Dagen etter var meldinga klar, dersom jeg ville ha objektivet var det mitt. -Jeg ville ha det..

Jeg foreslo for kona at en Oslotur kunne være koselig, og som sagt så gjort. Vi pakket sekken og fór avsted.

Selgeren, Raymond Wardenær, hadde flere scenario klare for hvordan overtakelsen kunne finne sted, et av dem innebar et glass vin hjemme hos han. Vi syntes selvsagt at dette egentlig hørtes litt skummelt ut, men samtidig så gjestmildt (og uvanlig i vår norske tidsånd) at vi bare måtte «slå til». Vinen var god. Osten gammel (-den luktet hvertfall slik ost visstnok skal lukte) og selskapet koselig. Vi fikk høre historier fra inn- og utland, om Nord-Norge, fugler, biler og ikke minst volleyball og volleyballturninger. Vi fikk se bilder, ny fotolab (Mac) og selvfølgelig prøvd telezoomen før pengene blei overrakt.

Vi fikk lære at det finnes varme, åpne, gjestmilde og vennligsinnede fremmede nordmenn; noe vi egentlig aldri hadde hørt om. Vi fikk en koselig tur til Oslo med overnatting på et «superior room». Og jeg fikk meg nytt brukt objektiv. Alt i alt en særdeles hyggelig opplevelse.

2 thoughts

  1. Rett og slett en solskinnshistorie :)

    Jeg har faktisk hatt lignende opplevelser ved salg av en Denon tuner og kjøp av en Denon hjemmekinoforsterker. Fellesnevneren er vel at alle partene i handlene har vært 100% entusiaster. (det være seg hi-fi eller som i ditt tilfelle, fotoutstyr).

    Jeg husker jeg syntes synd på (og var sjeleglad på egne vegne) da jeg fikk kjøpt hjemmekinoforsterkeren av en som var blitt nedstemt i familierådet. Familien mente at de kollektivt sett ville ha mer glede av en båt, enn pappas hjemmekino. Dermed ble det masse watt og kvalitet i «stua» mi istedenfor :) :) (håper ikke skjebnens ironi innhenter meg når Sofie skal være med i vårt familieråd…)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *