Nytt objektiv (oppdatering)

Jeg var en tur innom Fotomiljø i dag og snakket om kameraer og objektiver med en hyggelig mann bak disken. Han (slik jeg velger å tolke det) synes det var stor synd de ikke hadde flere Olympus modeller med tilbehør inne sånn på det jevne. Men folk flest tror visstnok (av en eller anna grunn) at det bare er Canon som gjelder. Og til en viss grad Nikon. Og i det siste visstnok også Pentax. Men han var enig med meg (igjen min tolkning) i at Olympus vil ha god sjanse på en plass i rampelyset med de nye modellene som er ventet «lansert» nå til mandag.

Nok om det.

Vi snakket også litt om objektiver. Om brennvidder, lysstyrke, telekonvertere, vekt, antall glass elementer og grupper; om å måtte blende ned opptil 3 stopp på «billige» objektiver for å unngå vignettering og andre uønskede elementer.. I det store og det hele ganske interessant og moro.

Jeg prøvde å få ut av selgeren hva slags objektiver folk kjøpte når de skulle ha «nr 2» og «nr 3», men det var visst alt mellom himmel og jord. «Hva tar du bilder av da?» ville han vite. -«Lettere spurt enn svart», svarte jeg. Men når våren nå endelig melder seg mente han folk ville gå mann av huse for å få seg et makro objektiv; for å ta bilder av insekter, blomster og slikt. Han hadde også et teleobjektiv, men jeg fikk ikke inntrykk av at det var plass til vidvinkel i baggen hans ennå..

Vel hjemme og med en dobbel espresso innabords, gikk jeg løs på bildene mine for å forsøke å danne meg et visst inntrykk av hvilken ende av brennvidde-skalaen jeg har befunnet meg i så langt i år. Jeg orket ikke telle alle, men tok de viktigste bildene med i statistikken:

Totalt 180 bilder i år; 24 tatt på korteste brennvidde (14mm); 80 tatt på lengste brennvidde (45/50mm). Deler jeg i vidvinkel og tele med normal på 25mm får jeg 55 «vidvinkel» og 97 «tele», med 10 på «normal» (ca 20 bilder ikke klassifisert). I de som er tatt på største vidvinkel har jeg neppe savnet enda kortere brennvidder, men av de som er tatt på største tele har jeg nok i flere tilfeller savnet lengre brennvidder.

Jeg er ikke lengre sikker på om jeg faktisk ønsker meg objektiv før nytt hus. Og jeg er ikke lengre sikker på om jeg kanskje ønsker meg vidvinkel før tele; det er nesten såvidt jeg er tilbake til å ønske meg tele først. Makro-objektivet er på plass. Og jeg liker fleksibiliteten i zoom-objektivet, samtidig som det er ganske befriende å kun ha en brennvidde (50mm) på makro-objektivet..

Det oppgraderte «normal zoom» objektivet jeg har sett på dekker 14-54mm, samme vidvinkel som jeg har i dag, men med forholdsvis lav forvrengning og noe større tele..

Jaja. Kanskje det blir lettere å bestemme seg for hva som skal ende opp på ønskelista etter pressemeldinga fra Olympus til mandag.

Se den første «Nytt objektiv» posten; se også en kommentar om emnet hos Acopy.

3 thoughts

  1. Smaken viser seg nok en gang å være som baken; delt på midten.

    Jeg har surfa fotosider og -forum til den store gullmedaljen de siste dagene, og finner like mange som «sverger» til både vidvinkel, normal zoom og tele. Jeg går utifra at det (selvfølgelig) er personlige preferanser gjenspeilet i hva slags bilder man tar som er avgjørende.

    Hva er det så jeg tar bilder av?
    1. Mennesker.
    2. Natur. Gjerne detaljer.
    3. Rein makro.
    4. Landskap

    Kit-objektivet mitt tar foreløpig gode nok landskapsbilder, selv om alle som har en 11-22mm i baggen roser denne opp i skyene!

    Makro-objektivet tar nydelig makrobilder. Til og med i 1:1 med mellomringen som hører til. I tillegg er det et meget bra portrett objektiv! Selvfølgelig duger deg også til «natur detaljer».

    Så jeg er egentlig dekket.

    Det kan likevel være at det neste blir et «rimelig» teleobjektiv for å kunne forsøke meg på en fugl i ny og ne. Eller ta bilde av dyrene i Dyreparken. Eller ho som peller seg i nesa i enden av hagen under grillpartyet.

  2. Bare en liten kommentar til det siste du skrev her: Dersom du mener det ikke er noe bedre å benytte et teleobjektiv til enn å ta bilder av noen hærskens fugl i parken synes jeg du kan droppe hele greia. Alle de jævla fuglebildene gjør meg litt opprørt. Ok, fugler er sikkert drit tøffe skapninger, men hvorfor i hælvete tar folk så jævla manger bilder av dem?

    .. beklager, klarte ikke dy meg.

  3. Det er vel noe med at de er vanskelig å komme innpå uten tele, derfor «trofé» følelsen av å klare å ta et bra bilde av for eksempel fugler. Men som jeg nevnte så ville jeg sett på et bilde av ho som peller seg i nesa i enden av hagen som et vel så stort/godt trofé :P

    Nei, bruken av tele er nok like uendelig som bruken av vidvinkel; det er jo heller ikke alltid at noe så generelt som landskapsbilder er like interessante i lengden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *