Kameraet mitt er ikke noe særlig bra på høye ISO verdier, som eksemplene under viser. Dette er selvsagt utrolig kjipt, spesielt siden ISO 200 og 400 er høyst kurante verdier som man forholdsvis ofte vil ty til med svak belysning. Nå har jeg ikke eksempler som viser bilder på 200 og 400, men eksemplene taler tydelig for seg likevel. ISO 200 kan gå an, men allerede på 400 melder støyen som er altfor tydelig på 800 seg..
Bildene er tatt uten stativ (og selvfølgelig med lang lukker). Fra venstre ISO 100, 800 og 1600. (Bildet til venstre er framkalt i Lightroom, mens de øvrige to ikke er rørt -dette fordi alt av endringer bare brakte fram mer støy..)
En (liten) tilleggsnotis på bakgrunn av kommentaren til Simon Zimmermann:
Høye ISO verdier og den kornaktige effekten denne ofte tillegger bilder kan velges og brukes som et kreativt uttrykk. “Film grain” er en velkjent post-produksjonseffekt som brukes mye av film og musikk bransjen. Det et kornete bilde kanskje formidler aller mest er elde, og som god vin kan det være et kvalitetstegn, men det kan også koste mer enn det smaker.. ;)
Oppfordring: Eksperimenter gjerne med høy ISO for å oppnå nevnte effekt. Du vil fort oppdage i hvilke sammenhenger det gjør seg, og hvilke det ikke passer i. Vær samtidig oppmerksom på at effekten som oftes kommer best til sin rett i etterbehandling av bildet, da lav ISO tar vare på flere detaljer enn høy.
I eksempelbildene vist over mener jeg selv at bildet til venstre, det som er tatt med ISO 100 til tross for lite lys og lang lukker, er det beste bildet. Filmkorna i nr 2 og 3 trekker i dette tilfellet ned i mine øyne, samtidig som de som allerede nevnt vanskeligjør annen bruk/etterbehandling.
Pentax’en min gjør seg meget bra på høye ISO verdier. Veldig kjekt å kunne ta bilder med høy ISO uten å måtte tenke for mye på støy. Selvfølgelig generes det alltid støy på høyere ISO – og når jeg benyttet meg av analogt kjøpte jeg alltid 400 eller 200 film, da jeg ikke forstørret bilder ytterligere. Å benytte en høyere ISO idag gir deg muligheten til å fremme mørke elementer man ikke hadde sett ved en lavere iso, men det skaper også støy. Jeg tror en er nødt til å tenke på den effekten som skapes som en del av bildet, og om det ikke er ønsket er en nødt til å benytte andre virkemidler for å ta bildet en ønsker.
Nå har kameraet ditt faktisk muligheten til å ta ISO 100 bilder, noe som er ganske kult(selv om det kan genereres på andre måter også). Har en følelse av at snøen, vinteren og alt det der skaper en rekke negative tanker på den nettsiden her for tiden :p Tenk på hva du kan gjøre, ikke hva du ikke har muligheten til. Sitatet blandt fotografer som er mest kjent lyder omtrent slik “Hvilket kamera du har avgjør ikke hvor godt fotografiet blir”
Først og fremst: Hyggelig å se deg her igjen :)
@ Pentax og fotografer:
Jeg har godt inntrykk av både kameraet ditt, men ikke minst fotografen bak kameraet; som du også peker på at spiller en viss rolle i formidlingen av fotografi :P -Jeg tror kommentarene mine på sida di viser det ;)
@ Høy ISO:
I mange (kanskje de fleste?) digital kameraer “emuleres” den tradisjonelle filmens ISO verdi med at verdiene som registreres på bildebrikka forsterkes. Dette skaper støy på samme måte som for høy sensitivitet på et lydopptak vil fange bakgrunnstøy og lage forvrengninger i lydbildet. I begge tilfeller kan det være en effekt som kan gi interessante resultater, men samtidig vil man ha større kontroll både med selve opptaket (lyd eller bilde) om effekten legges til i etterkant. Dette er bakgrunnen til “misnøyen” min med E-300s høye ISO verdier.
@ Muligheter:
Så sant som det er sagt. Som innlegget og bildene forteller er jeg klar over kameraets begrensninger. Jeg synes likevel det er trist, da utgangspunktet mitt for å bruke høy ISO ville være å ta bilder uten stativ eller blitz, men likevel med rask nok lukker til å unngå bilderystelser. De tekniske mulighetene begrenses dermed. De kreative kan du argumentere åpner seg der disse tekniske eventuelt melder seg, men i de fleste tilfeller mener jeg dette hører postproduksjonen til, eller i det minste et svært bevisst valg i øyeblikket jeg knipser bildet. -Fremdeles er bildetakning for meg noe jeg driver med i svært ydmyke former. Er jeg “heldig” er 1 av 10 bilder et “blinkskudd”, og gode bilder blir til på “lykke og fromme” til tross for mange bevisste valg underveis.
@ Mørke tid, depresjoner og negativitet:
Jeg merker meg at jeg ikke har kommet ut av sesongen fra solskinnsida mi.. ;) Men til mitt forsvar må det sies at jeg faktisk trives mye bedre i lys og varme :P Til oppklaring må det legges til at jeg er noe kynisk av natur; selv om jeg samtidig er naiv som få. Jeg er ofte ironiserende, og parodierer meg sjøl like mye som andre. Det meste skjer med et smil ikke langt under overflaten. Dette kan være vanskelig å få formidlet gjennom tekst (og litt for ofte også gjennom tale) -jeg er et selverklært misforstått geni :P