Nytt år, nye muligheter
16. reisebrev, 26.01.03
Reiseskildrer: Anne
Etter Joachim dro hadde jeg 10 dager foer jeg skulle begynne paa jobb. Store planer for disse dagene – planer om å dra til noen mayaruiner i jungelen, ta rescuediver-kurs, ta ei uke med mer spansk, vandre rundt innsjøen osv. Ingenting av dette ble det noe av, merkelig nok. Det jeg fikk gjort, var å slappe av, gjøre ferdig den andre veven min, lese, vandre rundt i san andres, leke med ungene og vise nye nordmenn rundt. Da jobben endelig starta 15.januar, var det ganske rolig de første dagene – pasientene visste ikke helt at vi hadde starta opp igjen, og det var rolig. Uka etterpå hadde vi en trist episode – noen hadde brutt seg inn på klinikken og stjålet datamaskinen deres. Så politiet var innom og tok fingeravtrykk og fotavtrykk og gjorde det de skulle (kommer antagelig ikke til å gjøre mer med det, men de prøvde iallfall..øh.)
Aktuelle nyheter fra regionen; vi hadde jordskjelv her en dag (nok ei gang var jeg uheldig og ikke følte det, for jeg var i bilen til lisbet…), det var visstnok ganske sterkt, men senteret var langt fra oss, så det var så og si ingen ødeleggelser, i motsetning til i mexico… Mer lokalt nytt, det er streik i alle de offentlige skolene i solola-distriktet. Naboen min, peace-corps-ingrid, jobber på skoler i san andres, og ho sier at de streiker for bedre lønn og for at utdanningsdepartementet skal oppfylle løftene de har gitt om midler til skolene, etterutdanning osv. Skolene skulle egentlig begynt 6.januar, i følge departementet, men de har fortsatt ikke begynt, så det ser ut som om ungene får en ekstra lang ferie i år. Dette gjør at de kommer på døra hver eneste dag og spør om vi skal spille kort, yatzy eller ball. De kommer også med en blomsterbukett for at jeg skal bli mer medgjørlig :)
Men nå er ting tilbake til normalen. På fundabiem har jeg faktisk fått tilbud om vikariat, hele februar. Spesialundervisning-læreren skal vekk på kurs, og derfor vil de at jeg skal ta over der i februar. Jeg ble tilbudt lønn til og med, god lønn, 1000 Q for en måned! Det er mer enn en gjennomsnittsguatemaler! Men vi får se, jeg jobber egentlig ikke for penger der, de trenger dem selv. Men det skal bli interessant å ha ansvar for Educacion especial en måned.
Nå i helga fikk jeg endelig tatt Rescuediver-kurset, det var kjempemorro. Vi var tre stykker som tok det, og alle som jobber på La iguana perdida var med å laga ulykker, var hysteriske vitner, drukna, mista klokker og satte seg på bunnen av sjøen og hadde panikk – utrolig morsomt og lærerikt. Vi fikk øvd oss på utrolig mange rare situasjoner og hva vi gjør for å forhindre ulykker. Morro!
Neste helg skal jeg til Tikal, jeg skal bli med en gruppe nordmenn som bor hos Lisbet nå, og skal hjelpe til med spansk og praktiske ting. Det kommer til å bli bra, en god mulighet til endelig å få besøkt Tikal.
Så i morra er det jobb igjen, skal sykle ned (har leid en sykkel for en måned), det går faktisk fortere enn pickupen, og så holder jeg på med å bytte rom hos lisbet, skal flytte ned til et rom ho har leid hos naboen Oscar.
Kos dykken videre!
Klemmer fra Anne
0 Responses to “Reisen til Guatemala – 16. (og siste) reisebrev”