Månedarkiv for januar, 2003

Reisen til Guatemala – 16. (og siste) reisebrev

26. januar, 2003. 0 kommentarer

Nytt år, nye muligheter
16. reisebrev, 26.01.03
Reiseskildrer: Anne

Etter Joachim dro hadde jeg 10 dager foer jeg skulle begynne paa jobb. Store planer for disse dagene – planer om å dra til noen mayaruiner i jungelen, ta rescuediver-kurs, ta ei uke med mer spansk, vandre rundt innsjøen osv. Ingenting av dette ble det noe av, merkelig nok. Det jeg fikk gjort, var å slappe av, gjøre ferdig den andre veven min, lese, vandre rundt i san andres, leke med ungene og vise nye nordmenn rundt. Da jobben endelig starta 15.januar, var det ganske rolig de første dagene – pasientene visste ikke helt at vi hadde starta opp igjen, og det var rolig. Uka etterpå hadde vi en trist episode – noen hadde brutt seg inn på klinikken og stjålet datamaskinen deres. Så politiet var innom og tok fingeravtrykk og fotavtrykk og gjorde det de skulle (kommer antagelig ikke til å gjøre mer med det, men de prøvde iallfall..øh.)

Aktuelle nyheter fra regionen; vi hadde jordskjelv her en dag (nok ei gang var jeg uheldig og ikke følte det, for jeg var i bilen til lisbet…), det var visstnok ganske sterkt, men senteret var langt fra oss, så det var så og si ingen ødeleggelser, i motsetning til i mexico… Mer lokalt nytt, det er streik i alle de offentlige skolene i solola-distriktet. Naboen min, peace-corps-ingrid, jobber på skoler i san andres, og ho sier at de streiker for bedre lønn og for at utdanningsdepartementet skal oppfylle løftene de har gitt om midler til skolene, etterutdanning osv. Skolene skulle egentlig begynt 6.januar, i følge departementet, men de har fortsatt ikke begynt, så det ser ut som om ungene får en ekstra lang ferie i år. Dette gjør at de kommer på døra hver eneste dag og spør om vi skal spille kort, yatzy eller ball. De kommer også med en blomsterbukett for at jeg skal bli mer medgjørlig :)

Men nå er ting tilbake til normalen. På fundabiem har jeg faktisk fått tilbud om vikariat, hele februar. Spesialundervisning-læreren skal vekk på kurs, og derfor vil de at jeg skal ta over der i februar. Jeg ble tilbudt lønn til og med, god lønn, 1000 Q for en måned! Det er mer enn en gjennomsnittsguatemaler! Men vi får se, jeg jobber egentlig ikke for penger der, de trenger dem selv. Men det skal bli interessant å ha ansvar for Educacion especial en måned.

Nå i helga fikk jeg endelig tatt Rescuediver-kurset, det var kjempemorro. Vi var tre stykker som tok det, og alle som jobber på La iguana perdida var med å laga ulykker, var hysteriske vitner, drukna, mista klokker og satte seg på bunnen av sjøen og hadde panikk – utrolig morsomt og lærerikt. Vi fikk øvd oss på utrolig mange rare situasjoner og hva vi gjør for å forhindre ulykker. Morro!

Neste helg skal jeg til Tikal, jeg skal bli med en gruppe nordmenn som bor hos Lisbet nå, og skal hjelpe til med spansk og praktiske ting. Det kommer til å bli bra, en god mulighet til endelig å få besøkt Tikal.

Så i morra er det jobb igjen, skal sykle ned (har leid en sykkel for en måned), det går faktisk fortere enn pickupen, og så holder jeg på med å bytte rom hos lisbet, skal flytte ned til et rom ho har leid hos naboen Oscar.

Kos dykken videre!

Klemmer fra Anne

Kategori blogg.

Reisen til Guatemala – 15. reisebrev

9. januar, 2003. 0 kommentarer

Jul i San Andres / nyttårsfeiring på Roatan
15. reisebrev, 09.01.03
Reiseskildrer: Joachim, under Anne’s oppsyn

Da jeg kom til Guatemala fem timer forsinket, ventet Anne Guri på meg på flyplassen. Fra flyplassen tok vi turen til Antigua (en nydelig by) der vi overnattet før vi reiste videre til San Andres og Panajachel den neste dagen. Turen til Panajachel var interessant; det er første gang jeg har reist med en buss der seks til åtte personer sitter på en rad (der vanligvis vi vestlige sitter fire på en rad) og med høner kaklende på taket og noen til og med inne i bussen. Etter cirka to timer var vi framme i Panajachel der Oscar, en av Annes bekjentskaper (og bygdas store pick-up truck eier), kjørte oss hjem.

De neste dagene brukte vi til å dykke og slappe av med andre reisende i Santa Cruz som ligger 10 minutter med båt fra Panajachel. Deretter tok vi turen til markedet og festivalen i Chichicastenango (på lokalt, ChiChi). Der nøt vi avslutningen av festivalen med konstant fyrverkeri midt på dagen, lokale dansere og sangere, og et gøyalt market. Desverre ble Anne frastjålet lommebok med kontanter og bankkort. Vi merket ikke engang at den var borte før senere på dagen da vi skulle ut å kjøpe lokale produkter. (Heldigvis har Anne god forsikring og vi håper og tror at pengene og kort blir returnert uten ekstra kostnader.) Fra ChiChi tok vi turen videre til Xela og Fuentas Georginas, de varme kildene som er beskrevet tidligere på denne hjemmesiden. Ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi i Xela på en kjempegod Italiensk restaurant der vi spiste pizza. Mmm.

Lillejulaften jobbet vi. Ja, det er sant. Vi kuttet grønnsaker, bakte brød (dvs. Anne bakte brød, mens Joachim slappet av), og, ikke minst, spiste grøt med mandel og norsk marsipan gris til premie. Vi var også så heldige at vi fikk med oss en ordentlig kalkunslakt med all den moroa som følger det. Etter masse grøt er det utrolig at vi greide å komme oss ned til Panajachel for å spise middag til kvelden. Nok en gang fant vi en god Italiensk restaurant der vi ikke spist Pizza denne gangen. Mellom 23:55 og 00:05 natt til julaften forlovet vi oss :-)

På julaften morgen reiste vi til Panajachel for å ringe våre kjære familier. Desverre ville ingen snakke med oss, så vi bestemte oss for å handle litt og prøve igjen senere. Senere fikk vi snakket med våre familier; det satt vi pris på. Dagen tilbrakte Joachim som julenisse for 800 fattige barn (en utrolig fantastisk opplevelse) og Anne var hjelper. Å se smilene på de som fikk en liten bil eller dokke er nok det mest givende vi noengang har vært borte i. Senere var vi på katolsk messe med marimba band som spilte høyt og bra – ikke akkurat marimba man tenker på når man er i en katolsk kirke. Vi var hos Lisbeth og feiret jul med hennes mann og hans broedre. Vi spiste kalkunen som ble slaktet dagen foer og storkoste oss med godt selskap. Senere var det nattmat med Tamales og en dansende fyrverkeri-ku, noe som ikke kan beskrives, men må oppleves.

Så reiste vi til Roatan da. Vi tok busser til Honduras og fly fra Honduras til Roatan. Vi ankom Roatan på ettermiddagen den 26. desember der vi slo oss ned i en hytte på Seagrape Plantation Resort. På Roatan dykket vi, spiste masse masse god sjømat, opplevde to stormer (stort sett masse regn og store bølger), nøt nyttårsfeiring uten for mange raketter, og tok et Medic First Aid kurs (stort sett det samme som et Røde Kors førstehjelpskurs). Da vi dykket så vi mye spennende fisk og sjøliv; store morener, skilpadder, trompetfisker, trommefisk, og utallige vesener jeg ikke engang tør gjette hva heter. Alt i alt var det en kjempefin tur med masse utrolig å kikke på og se. Det blir flere oppdateringer fra Anne i løpet av de neste ukene, så dere kan glede dere til det.

Kategori blogg.