Roatan
13. reisebrev, 30.11.02
Reiseskildrer: Anne Guri
Etter at Marianne&Andre dro hjem har jeg hatt det ganske hektisk her nede. Tok ei uke med spansk i Panajachel paa kveldstid, mens jeg jobba paa dagen. Det tok paa – hardt. I tillegg starta jeg opp litt ballspill med noen unger oppe i San Andres – det er morro, de vil jeg skal laere dem engelsk ogsaa, men jeg maa se hvordan tida strekker til.
De siste 10 dagene har jeg tilbrakt paa Roatan i honduras. Jeg maatte ut av landet for aa faa fornya visumet mitt, og tenkte jeg kunne kombinere det med en liten dykketur til Honduras – ikke et dumt valg !
Fant meg heldigvis noen aa dra sammen med ogsaa – kanaderen Garret som jeg moette paa skolen noen dager foer avreise. Vi dro fredag morran og brukte to dager paa aa komme oss til Roatan. Planen var foerst aa dra til Utila, men da vi kom paa flyplassen var det ikke flere fly til Utila, bare ett til Roatan, saa vi tok likegodt det.
Ankom loerdag kveld, og tok inn paa det foerste og “beste” hostelet vi fant, Valeries. Det viste seg aa vaere et Haal. De foerste 5 dagene vi var der, kom selvfoelgelig sesongens forsinka regnvaer og storm. Regna masse-masse, saa mye at taket lakk og senga mi blei blaut. Da ble jeg saa arg at jeg sto opp klokka 6 neste dag og gikk til Seagrape – et hostel med bedre rykte, og fikk kapra plass for oss stakkars folk som hadde blaute senger paa Valeries. Seagrape er perfekt og koseligere enn den andre.
Dykkerkurset tok vi paa coconuttredivers. Kurset kunne tatt 3 dager, men vi brukte mer pga viu maatte vente paa fint vaer…. Men det var morro naar vi fikk kommet oss uti og faa dykket – et utrolig liv der nede. Koraller i tusen farger, fisker, skilpadder, hummer – helt utrolig. Det gaar egentlig ikke an aa beskrive det – ordene holder ikke !
Men uansett. Roatan var helt topp. Nydelig bakeri, mulighet for aa faa kjoept ferske reker og fisk paa brygga, fine strender, varmt (naar ikke det regna, i det minste) – rett og slett et paradis. Jeg merka hvor mye jeg hadde savna salt havluft, det er en deilig foelelse aa komme opp av vannet med saa seigt haar at du faar rastafari paa to dager :)
Naa er jeg kommet tilbake til San Andres, tilbake til jobb, ballspill og masse aa gjoere. Paa jobben i dag pakka jeg inn 70 julepresanger – til alle pasientene, for vi skal ha ei slags juleavslutning paa tirsdag. Da blir det Tamal-fest og julepakker og morro for ungene.
Kos dykken heime i kulda!
Klemmer fra Anne