Månedarkiv for september, 2002

I Xela
5. reisebrev, 20.09.02
Reiseskildrer: Andre

Jeg glemte å skrive om de dagligdagse tingene her, som likevel er (tildels) mye forskjellig fra hjemme…

Som Marianne nevnte i brev 3: husene (og egentlig alt) er helt basic her. Rommene har 4 vegger, og tak – om man er heldig :) men ikke forvent å finne mer enn ei seng, en stol og ei hylle for småting. Er det noe mer (som klesskap eller skuffer) begynner det å likne på luksus. Det virker som folka her anstrenger seg for at det inne i hus og butikker skal være ordentlig og reint, men jeg savner militærvasken på badet… :) Kjoekkene er noe moedrene våre *ikke* ville tillatt hos seg, men maten smaker for det. Som regel. Familien min forer meg med massevis av egg, platanos (stekte bananer) og boenner av forskjellig slag. Av og til er det en liten kylling eller kjoettbit ved siden av – og da også som regel ris eller suppe. Og selvfoelgelig tortillas. (Jentene får visst litt mer variert kost.) Det er ikke alle ganger jeg har lyst til å vite hva det er jeg spiser, eller drikker, men det er jo moro med litt spenning!

Vel. Priser er et ganske hyggelig tema her. Vi har fått som vane nå som vi er studenter og hvert fall tilbringe tre ettermiddager i uka på cafe (for å lese selvfoelgelig :) Den billigste koppen med kaffe du kan få koster NOK 5,- og slår hvilken som helst kopp med cafe-kaffe jeg har smakt hjemme. 3x espresso = 20,- (1 kopp, kalt Cafe Presidente, ikke proevd denne ennå! :) Fersk presset appelsinjuice = 10,- Fersk frukt milkshake = 15,- Kakestykke (stort) = 15,- (God) middag med drikke = 30,- til 40,- (og oppover seff) Lang busstur (30min) = 1,- til 3,-

Aha, busser :) Å kjoere buss her er ulikt enhver form for transport i Norge, og må bryte samtlige regler for offentlig ferdsel. De bruker gamle skolebusser fra USA som opprinnelig kanskje hadde plass til 20-40 *skoleelever*. I disse bussene stapper de inn så mange folk som bare vil være med, og det blir *aldri* fullt! Jeg har vært med på å sitte 7 i bredden hvor det normalt skulle vært 4 – og siden jeg er svær her nede ville de sikkert fått 8-9 guatemaltekere på raden :) At bussene skulle vært kassert for en tid til bake er heller ingen hindring.. Anne har kjørt minibuss (9-10 seter) med 30 personer i!

Vår daglige rutine så langt: Står opp ca 0630-0700, spiser frokost foer skolen som begynner 0800, og der er vi ferdig 1300. Foer 14 har vi som regel spist lunch og moetes ofte for å lese i 14-15 tida en eller annen plass. Det er middag i 19-20 tida og sengetid en gang etter det. Vi blir ikke anbefalt å være utendoers etter 22-23.

Som dere har fått lese i de andre breva er vi med på en del utflukter og, og det er godt for å koble litt av..

Vi har allerede vært i kontakt med en frivillighjelporganisasjon og en paraply organisasjon for frivilligarbeid, men det er for tidlig å begynne. Kanskje vi etter 4 uker på skolen nærmer oss et spansknivå som gjoer det aktuelt å finne sted og jobb – noe som ikke ser ut til å bli noe problem.

Livet her nede er tildeles nytt og spennende, og det har alt gått 2 uker, som foeles som en evighet :) Siden det stort sett er kjentsfolk som leser disse mailene, våger jeg med til å si at det er goey å hoere om livet hjemme og! Skriv gjerne til oss (og få en personlig mail i retur :)

-Andre-

I Xela
3. reisebrev, 11.09.02
Reiseskildrer: Marianne

Jeg sitter paa rommet mitt i Xela og skriver dette reisebrevet med penn og papir. Forhaapentligvis vil det vaere paa nett og i e-postkassa di i lopet av morgendagen! Mye har skjedd siden Anne skrev forrige reisebrev i Guatemala City (eller el Capital som de kaller byen her). Jeg skal prove aa faa med det viktigste vi har opplevd de siste dagene!

Det tok tid for Andre og jeg fikk bagasjen vaar, 2 dager for aa vaere helt noyaktig. I lopet av de to dagene fikk vi sett oss litt rundt i storbyen og handlet litt klaer og toalettsaker for pengene vi regner med aa faa fra forsikringsselskapet som erstatning for den forsinkede bagasjen.

Det var en lettelse aa komme ut av Guatemala City. -For en forurenset og skitten by! Off! For meg (som ikke er mye til busspassasjer..) var ikke bussturen til Xela heller en saerlig behagelig opplevelse. Mye svinger og ingen do.. Etter et par tre timer begynte jeg a bli rimelig desperat etter en do, og det samme gjorde ei som satt ved paa sete ved siden av meg(amerikaner).Det endte med at vi maatte hoppe av bussen aa gaa paa “do” (hull er kanskeje en mer passende betegnelse..) i en iten landsby langs veien mens hele bussen satt og ventet paa oss. En smule flaut -men for en lettlese!

Da vi kom fram til Xela, ble vi mott av Nora, ei kjempe koselig dame som er med og driver spanskskolen. Hun tok oss med til skolen og gav oss litt informasjon for vi ble hentet av vaare respektive familier.

Jeg bor i en familie med fire barn. Jeg har faatt best kontakt med de to smaa Gaby (7) og Samuelito (4-5), men naa som jeg begynner aa kunne forstaa litt mer spansk er det lettere aa kunne kommunisere med de andre ogsaa! De er veldig koselige, saa jeg ser fram til aa bli bedre kjent med dem.

Husene vi bor i er “pritty basic – and kind of dirty!”, som ei av amerikanerne paa skolen saa fint uttrykte det!;) Familien min er nok relativt rike, men sammenlignet med levestandarden vi er vant med, er dette langt fra luksus. -Og ja, det er ganske saa skittent… Andre har allerede kjopt inn klorin saann at han kan gjore reint badet!

Paa lordag var vi med paa en utflukt som skolen arrangerte til Fuentas Georginas, noen deilige varme kilder i nydelige omgivelser et stykke opp i fjellene. Kildene var ikke saerlig dype,men mer en dype nok til at vi kunne kose oss i det deilige varme vannet. Vi gleder oss allerede til neste gang!

I gaar, sondag, ble Andre bitt av en hund! Stakkars..Heldigvis hadde han bukse paa seg, saa han fikk bare et realtivt lite merke paa leggen. For sikkerhets skyld fikk vi tak i en doktor som kunne se paa saaret. Hun synes ikke det saa saa ille ut, sa hun gav ham bare ei antibiotikasalve til aa smore paa saaret. Vi hadde minst forventet at han skulle faa ei stivkrampesproyte, saa vi var ikke heilt fornoyde da vi gikk derfra, men det ser ut til aa gaa bra men han naa.

Siden jeg forst har begynt aa fortelle om mindre hyggelige hendelser kan jeg jo nevne at jeg har hatt en del problemer med magen. Ikke saelig goy det heller, men det ser ut til aa gaa bedre naa! Saanne ting maa man vel bare regne med, men det er ganske saa forferdelig mens det staar paa..

Vi trives godt paa skolen. Laererne er finke og det er goy aa laere, men samtidig slitsomt!!! Vi laerer stadig mer,men har fremdeles langt igjen.

Hasta pronto!